Det går mot slutten av 2013

Har nå hatt ein lang pause frå blogging, grunna eit skada minnekort på mobilen, som gjer at bileta mine ikkje lagrar seg. Dermed har eg heller ikkje satt meg ned for å skrive noko. Har planer om å oppdatere litt oftare, og satser på nokre blogginnlegg med bilete den nærmaste tida. Mellom anna skal eg starte med litt baking og matlaging på mine fridager, og eg skal oppdatere litt om kva som skjer i kvardagen min. Kjenner at det er godt å ha nokre prosjekter på gang.

Sidan eg ikkje går på skule lenger, merkar eg at rettskrivinga mi byrjar å bli dårlegare. Det er eg lite nøgd med, så eg skal prøve å skrive reint, både nynorsk og bokmål.

Nå er det et par dager igjen av juleferien, før eit nytt år startar. Det er spennande og eg kjenner eg er forventningsfull. Håper du har hatt ei god høgtid. Det har eg.

Min fysiske form er ikke på topp om dagen

Men i dag tok jeg på meg regntøyet og gikk på tur til Masi - et lite fjell i nærheten. Deilig å komme seg ut :)

Utsikt fra Masi

Høst i de indre bygder

Det er blitt høst, og det er snart to måneder siden jeg startet min nye tilværelse i de indre bygder på Sørlandet.

Høsten er en fin årstid, hvor bladene på trærne får mange flotte farger. Lufta er kjølig, men sola varmer fortsatt godt. Har vært flere veldig flotte dager.

Siden jeg har hjemmekontor, har jeg hatt mulighet til å gå eller løpe midt på dagen, og det har vær herlig. Det er godt å bevege på seg når jobber innebærer mye stillesitting.

 I helga har jeg vært på Ten-leir med en gjeng med flotte ungdommer fra Vest- og Aust-Agder. Temaet for leiren var "Sannhet" og vi ble mer kjent med Bibelen som Guds Ord, fikk sett nøyere på Skapelsen, på Jesus som Sannheten og hvordan vi kan kle oss i Guds fulle rustning. Spennende! Lørdagen var vi ute og hadde kjekke aktiviteter i skogen.

 I kveld skal jeg på konfirmantundervisning, og de neste dagene er fylt opp av bibelgrupper, Ungdomsforening og diverse møter.

Dette er en ganske annerledes hverdag enn det jeg har hatt før. Men så langt har det vært mer positivt enn negativt, og jeg lærer mye, spesielt om Gud og om meg selv. Forhåpentligvis kan jeg også bidra til at hverdagen blir lettere for andre, og at de kan få mulighet til å bli kjent med Jesus.

Dagens refleksjon: Jeg tror jeg fungerer best når jeg har en god balanse mellom hva jeg klarer og de utfordringene som møter meg. Hvis kravene (fra andre og meg selv) oppleves for store, kan jeg fort bli motløs og etter hvert utbrent. Hvis  kravene blir for små, kjeder jeg meg, får lite erfaring og går lei. Det beste er å være et sted i mellom her, så må hver enkelt finne ut hvor på skalaen de fungerer best.

Til helga har jeg fri igjen, og hvis det går som planlagt, skal jeg treffe noen gode veninner. Det ser jeg frem til!

Frihelg og bursdagsfeiring i Oslo

Finfin feiring i Frognerparken med to av mine beste venner

Denne veka har vi møteveke her eg bur. Kjekt å samles til møte både unge og eldre sammen. Har en givende hverdag som ungdomsarbeider, med mulighet for å styre arbeidsdagen slik som eg vil. Men merker også at det er utfordrende å bli kjent med mange nye mennesker og begynne å bygge opp et nytt nettverk. Fjerde gangen på seks år. Da er det godt å ha noen gamle venner, som jeg kan ringe eller besøke når det passer. Det er eg veldig takknemlig for.

Glimt fra hverdagen

Flotte blomster jeg fikk da Kristina besøkte meg i helgen. Så kjekt å treffe gamle venner fra Bibelskolen.

Da var høsten ankommet, noe vi kan se av kalenderen og kjenne når vi tar en tur utendørs. Fortsatt er temperaturen oppe i 17 grader på dagen, men morgen og kveld er det atskillig kaldere. I løpet av sommeren har jeg forflyttet meg fra Nærbø, og inntatt Sørlandet igjen. Dette er faktisk sjette året jeg bor i Agder, dog første gang jeg bor i Aust-Agder. 

Har lenge tenkt jeg skulle legge inn noen bilder fra hva jeg har drevet med den siste tiden, men har vært noe galt med minnekortet på mobilen, så de fleste bildene har ikke blitt lagret.

Har begynt i ny jobb som ungdomsarbeider, og reiser også litt rundt for å holde andakter. Så langt har det vært veldig bra, og jeg angrer ikke at jeg takket nei til tilbudet om fysioterapiutdanning i Bergen. Det er mye mer givende å få være med å fortelle andre om Jesus! 

Fortsatt drikker jeg te, og tar med dette budskapet fra koppen min:

"Du er ikke det du sier - du er det du gjør"

Ha en strålende uke!

UL

Forrige uke var jeg på UL (Ung landsmøte) i Kongeparken. Festivalen arrangeres av NLM Ung og IMF Ung, og er en stor, kristen ungdomsfestival. Temaet for årets UL var #follow. Mottoet for UL er en festival som forandrer. Som smågruppeleder fikk jeg være med å se på hvordan Gud jobber i menneskers liv. Han skaper forandring. 

Den største forandringen merket jeg likevel i mitt eget liv. Når jeg hører Guds Ord forkynt, så kan jeg ikke la være å ta stilling til det. Jeg må velge hva jeg vil gjøre med det jeg hører. Jeg kan ikke være likegyldig og bare vurdere det. Guds ord skaper forandring, og jeg må bøye meg for Ordet, eller sette meg opp i mot det. Det er spennende når Gud taler, men det kan også være hardt når Han peker på ting i livet mitt.

Alle talene fra UL og mer info finner du på ul.no, sjekk spesielt ut fredagens tale. Anbefales sterkt, fordi den førte meg nærmere Jesus.
http://nlm.no/itro/aktuelt/arrangement/ul-kveldsmoete-fredag

Krakow

Noen gode dager på ferie med Hege

En herlig sang!

Trolltunga

Trolltunga

I helga har eg vore på fjelltur, som eg har gleda meg til lenge. Me var ein gjeng på sju stykk som ankom Skjeggedal i Tyssedal ved Odda, og gjekk til Trolltunga, kor me slo opp telta. Lørdagen vart brukt til å gå tur/retur Tyssevassbu, og søndagen gjekk me ned att. Fredag var veret kjempefint med sol frå skyfri himmel og god temperatur. Dei to neste dagane var det heller grått, med regn i tillegg søndag. Likevel vart det ein veldig bra tur. Det er første gong eg har overnatta i telt på fjellet, og det gav meirsmak, sjølv om det vart nokre kilo ekstra på ryggen.

Etter turen vart Martha med meg heim til Nærbø. Me koste oss og eg viste ho det som eg meinar er det beste med Jæren, nemlig dei flotte sandstrendene. Det er herleg å gå i vinden, kjenne lukta frå tang og tare og høyre bølgene som rullar innover mot land. Eg er glad for at me begge sett stor pris på å bevege oss i naturen, og at me trives i kvarandres selskap.

Meg og Martha

Sommertid

Fjelltur på Siggjo

Da er det bare en uke igjen på jobb, før jeg flytter fra Flekkefjord. Helga har så langt blitt brukt til rydding og vask. Har besøk av far i kveld, deilig å bare slappe av og spise is og jordbær.

Forrige uke hadde jeg et par dager fri, og sammen med gode venner var vi i sjøbua til Martha på Bømlo. Lørdag var vi på fjelltur, og Martha ble av noen bømlinger utpekt som Bømlos beste guide. Kult.

Denne uka har det vært flere avslutninger. Det er mange ting som skal gjøres for siste gang i Flekkefjord. Vi har spist  reker hos en kollega, hvor gode ord og gaver ble skjenket meg. "Takk for nå". Tirsdag morgen reiser vi på konfirmantleir til Gjøvik. Er spent på opplegget i år, håper at ungdommene får med seg solid forkynnelse og får se litt mer av Jesus. Er takknemlig for alle som er med og ber for leiren.Det hadde vært en flott avslutning om flere ungdommer fra Flekkefjord ville følge Jesus.

Etter hvert står sommeren for tur, blir merkelig med ferie etter å ha jobbet 11 måneder relativt sammenhengende. Tiden fremover blir spennende, men er mest takknemlig for øyeblikket og dagen i dag. Det er faktisk det eneste vi har.

Det er befriende å få legge fremtid og alle valg i hendene på Han som har fått all makt i himmel og på jord og som er den samme i går, og i dag, ja til evig tid.

Avskjed med menigheten i Flekkefjord

Selv om jeg er ansatt i Flekkefjord ut juni, tok jeg sånn offisielt avskjed med menigheten på gudstjenesten i dag. Jeg fikk flotte hilsener, og fikk også selv anledning til å takke for den tiden som jeg har vært her. Høydepunktene har definitivt vært møter med enkeltpersoner, å få ha en trofast og aktiv gjeng på Krik og konfirmantarbeidet. Jeg har vært så heldig å få være en del av en god stab, med mange mennesker som utfordrer meg og som har støttet meg. Det er jeg glad for. Samtidig ser jeg fremover mot nye oppgaver, og er spent på hva Gud leder meg inn i videre.

Jeg fikk en fin bukett med blomster fra hagen til min kollega, og gave som jeg pakket opp i kirka. Løpetights og t-skjorte passet perfekt, spesielt nå når jeg trener systematisk mot maraton. Sprang forresten mitt første løp på lenge i går. Varhaugmilå ble gjennomført på 50:55 - noe jeg er svært fornøyd med i mye vind og med mange folk på Jæren :)

I det siste

Forrige helg, var jeg først hjemme, innom Muf- menigheten min i Kristiansand og på besøk hos Tina i Eiken. Veldig gøy og sosialt!  :) Søndagens joggetur gikk i fin natur, passerte denne elva, som var mye mer vannrik en forrige gang. Godt at det har regnet litt den siste tiden, slik at jorden ikke tørker ut.




I helga har jeg vært med ei veninne til Danmark. Vi fikk slappa godt av og solt oss litt, selv om det var mye vind og mindre varmt i Hirtshals enn hjemme. Lørdag hadde vi en deilig middag.

Meg og Anca

Deilig lørdagsmiddag

Helga ble avsluttet i Kristiansand, hos Marianne. Vi inviterte venner på vaffelfest, og det strålende været innbød til aktivitet, så jeg fikk såvidt startet beachvolley-sesongen. Håper ikke det blir lenge til neste gang!

Marianne

Har vært på flere kjekke joggeturer. Mandag løpTuva og jeg opp til en høy mast på et fjell her i nærheten. Var utrolig hardt, men vi klarte å presse hverandre til å ikke gå før vi nådde toppen. Lenge siden jeg har vært så sliten- herlig å presse seg når kroppen tillater det!

Før vi klager..

Begynte på et blogginnlegg, men fikk nok av selvsentreringen. Skriver i stedet om en problemstilling som opptar meg for tiden. Jeg ser på et program om Per Fugelli som snakker om døden, leser om kristne som ofrer livet i andre deler av verden, tenker på vår enorme velstand og lurer på hvordan jeg skal forholde meg til det, tenker på tiggerne som sitter på gata, russen som bruker millioner på feiring, streikende arbeidstakere i Norge og på hvordan jeg lever mitt liv. 

Det utfordrer meg ekstremt. Det er et stort ansvar å bære å være norsk, kristen og ressurssterk. Har du mat i kjøleskapet, klær, penger i banken, et sted å sove, kan du lese og er du frisk, da har du det ytre sett mye bedre enn store deler av verdens befolkning. Verdt å tenke på før vi klager neste gang. 

Krimforfatter angrer brutale scener

http://www.vl.no/kultur/jo-nesbo-angrer-brutale-scener/                                                                            Jeg var tidligere begeistret for Jo Nesbøs svært spennende kriminalbøker. Skildringene ble etter hvert for grove og bestialske til at jeg kunne klare å hygge meg, og jeg sluttet å lese. Har mistet interessen for kriminalitteratur, virkeligheten er mer enn nok for meg, så brutal og voldsom som den er. Tror ikke det er sunt når krimforfattere prøver å overgå hverandre i brutalitet. Det gjør noe med oss som lesere, som går inn i dette universet. Vi blir påvirket av alt vi fyller oss med, og jeg foretrekker mer oppbyggelig litteratur. Likevel har jeg satt pris på en del av litteraturen til Agatha Christie, klassisk, britisk krim, hvor detektiven kommer opp med en genial løsning på en mordgåte. Der er forfatteren mer opptatt av å bygge spenningen opp mot detektivens detaljerte resonnement for å løse mysteriet, enn å male bestialske bilder for leserens øyne.

Trening og tur

På tur til Høgåsen med Tuva

Har vært en travel jobbhelg, men tok meg tid til flere treningsøkter. To av dem var sammen med Tuva som jeg er glad for å ha blitt kjent med. I dag har jeg løpt i shorts for første gang i år, og det var ikke kaldt i det hele tatt. Gleder meg over at vi endelig fikk en vårlig solskinnsdag!

Skriv deg på hjertet mitt Jesus!

Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte,
du min konge og min Gud,
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus i fra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være

En salme av Thomas Kingo (1689) som har fått stor betydning for meg den siste tiden.

Hverdagsliv - en oppdatering

3 sprø jenter

Etter at jeg begynte å jobbe i Flekkefjord har jeg vært med på mye som jeg ikke har gjort tidligere. Av viktige og uviktige ting kan nevnes: å spise god mat på hjortefarm i Hægebostad med jobben. Å ha sovet så lite gjennom ei uke, at jeg bare trente to ganger. Lært om trosopplæring av en tryllekunstner. Sovet i kirka, undervist for konfirmanter og hilst på biskopen i Agder og Telemark. Lest Vårt Land daglig. Tenkt at det er ok å ikke være spesielt opptatt av at jeg ikke har eksamen. Blitt mer glad i å snakke i telefonen. Innsett at sosiale medier kan dekke litt mer av det sosiale behovet enn jeg før har villet innrømme.  Flere ting kommer etter vært.

Trives med å komme til nye steder, gjerne små plasser, og få et innblikk i hvordan hverdagen ser ut for folk.

Har desverre lært meg til en uvane med å planlegge litt for dårlig tid, jeg som alltid har vært på tiden. Er i ferd med å rette det opp igjen da, misliker selv å måtte vente på andre.

Trener en del, og har som mål å springe Maraton i Stavanger om et par måneder, hvis jeg får trent som planlagt. I tillegg ser jeg frem til fjelltur til bla. Trolltunga i sommar, og vil gå litt med tung sekk for at turen ikke skal bli for tung.

Søndag kveld var jeg i Kristiansand og besøkte gode venner. En fordel med å jobbe mange ettermiddager og kvelder, er at jeg kan ta litt ekstra fri av og til. Dermed ble jeg over til mandag. Ekstra gøy var det at Marianne trosset uværet og kom opp for å treffe meg. Stor glede! Deilig å snakke sammen, le og dele fra livet.

Merker at jeg savner mange av vennene mine, som bor på ulike steder rundt om i landet. Samtidig er jeg glad at vi snakker så åpent og naturlig når vi først møtes. 


Ha en strålende dag! :)

Er Bibelen virkelig Guds Ord?

Problemstillingen er i vinden. Ikke direkte, men gjennom hvordan vi møter nåtidens utfordringer. Er Bibelen gått ut på dato?

Det som gjør det ekstra skummelt å vike fra Guds Ord, er at Jesus holder sitt Ord høyt. Han sier i Matt. 24,35 "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå". Videre i Mark. 8,38: "For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.» Den som skammer seg over meg og mine ord sier Jesus her. Det er vel nettopp det vi gjør, når vi ikke tar konsekvensene av det som vi leser. Da blir Bibelen bare en av flere standarder som vi måler det gode liv ut fra.

Jesus møter oss i sitt Ord. Når vi hører evangeliet, får vi et møte med Jesus. Loven er også nyttig, fordi den blant annet viser oss synd og gjør oss mottakelige for evangeliet. Hvis vi ikke kjenner oss som syndere, har vi ingen bruk for Guds nåde. Derfor må heller ikke lov og evangelium skilles. Vi må holde fast på Guds standarder, for å se at vi har bruk for Jesus. Som Paulus sier, "Men der synden ble stor, ble nåden enda større" (Rom. 5,20b)

I Johannes Åpenbaring formaner Jesus menighetene i den siste tid til å holde fast på det de har. Hva er det vi har om ikke Guds Ord? Det er jo her vi finner ut hvem Jesus er. Det er her Gud møter oss. "Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi Ord" (Rom. 10,17).

Har vi et evighetsperspektiv over livet? Da er det lettere å vise til rette og formane, fordi Guds Ord taler om et liv som ikke slutter den dagen vi legemlig legges i grav. Når vi har evighetsperspektiv blir et menneskes dager kort.
 
Som kristne kan vi få holde frem Guds Ord, fordi vi tror at det Gud har sagt, er godt for alle mennesker. Så kan vi øve oss på å være sannheten tro i kjærlighet. For det var slik Jesus var. Han fremholdt Guds standarder og gikk aldri på kompromiss med sannheten. Samtidig møtte han syndere med en enorm kjærlighet. Og her snakker vi om Han som selv var uten synd! Guds Ord forteller oss at alle mennesker er syndere (Rom. 3,23), og det bør gjøre oss ydmyke i vår formaning av andre. Bibelen taler om å ikke se flisa i vår brors øyne, og glemme vår egen bjelke (Matt. 7,3). Samtidig kan vi frimodig holde frem Guds Ord og prøve oss selv mot det. Bibelen taler ofte om å vise kjærlighet og tale hverandre til rette. Hva er bedre enn om vi kan få være med å berge sjeler fra den evige fortapelse, ved å holde frem Guds standarder, fordi vi er glad i mennesker. Det er ikke alltid det som ved første øyekast glimrer mest, som faktisk er det beste for oss mennesker. Og der er jeg glad for at Gud allerede har sagt hva som er til gagn for oss.

"Herre, hvem skal vi gå til?" svarer Peter når Jesus spør om de vil gå bort fra Han (Joh. 6,68). Slik kjenner jeg det i møte med utfordrende tekster. Jeg må ta dem på alvor, fordi det er i Guds Ord jeg har møtt og stadig møter Jesus. På en spesiell måte har han knyttet løfter til det å stole på Hans Ord. Hvis jeg skal begynne å tvile på om det virkelig er Guds tanker eller bare et menneskes tanker, så mister troen litt av sitt fundament. Jeg ser meg avhengig av at det som står i Bibelen er Guds Ord, for at jeg skal kunne leve i troen på Jesus. Og Jesus fremholder hele Skriften som Guds Ord, Han sier at  skriftene vitner om han (Joh. 5,39) og bruker stoff fra det gamle testamentet som mange i dag betviler er historisk korrekte. Ett eksempel er historien om Noah (1. Mos. 6-9). Det virker i hvert fall ikke som Jesus har noen problemer med den (Matt. 24,38).

Det er godt å være hjemme..

Hjemme hos far

Litt mye snø i desember da..

Med mor og Noa på tur

 

Blir greit å komme tilbake hit også.. .:)

 

Kjenner meg rikt velsigna og er takknemlig for mange flotte mennesker som jeg får ha i livet mitt. Forrige helg var jeg i Kristiansand og på Østlandet hos gode venner. Også denne uka har jeg blitt sett og møtt, gjennom møter med ulike mennesker, på jobb og på fritida. For meg er det godt å bli utfordra, oppmuntra, motivert og veileda gjennom møter og samtaler. Samtidig har jeg også blitt positivt overraska over hvor mye meningsfullt som kan snakkes om via facebook, telefonsamtaler og smser. Er fortsatt stor tilhenger av det som skjer når vi møter hverandre ansikt til ansikt, men innser at kommunikasjon gjennom nettverk kan være et godt supplement i en relasjon. Er glad i min familie og setter pris på hver enkelt venn jeg har. Jeg kjenner det er berikende å få dele livet med disse menneskene. Det er nåde. Takk.

Selvdigging

Jeg er i bokhandelen og ser hvordan hyllene bugner av bøker. Forbløffende mange omhandler mennesker. Jeg ser biografien til Dronning Sonja, Heidi Løke, Åslaug Haga, Steffen Iversen og Dagfinn Høybråten. For å nevne noen.

Kanskje er ikke det mest overraskende at så mange har lyst til å fortelle om livet sitt, men at det finnes et marked for det. At vi som er lesere er så opptatt av andres privatliv. Blogging er kjempepopulært, og mange har flere hundre som stikker innom deres side daglig.

Et menneskes historie er spennende. Vi vil bli sett av andre, og søker bekreftelse gjennom offentlige publikasjoner og ytringer. I vår hyperteknologiske verden skal man skape en identitet og bli sett, også gjennom skjermen. Det blir viktigere å dokumentere at vi var med på det som skjedde, enn å faktisk være til stede  med hele seg, å leve i øyeblikket. Hvordan vil kjolen min ta seg ut på bildet? Hvor mange "likes" kan jeg få? Facebook har blitt et utstillingsvindu, hvor vi digger og ærer det pene og fullkomne. Så skummelt å bygge sitt liv på det.
 
Merker selv hvordan jeg kan bli oppslukt av å lese om andres hverdager. Et menneskeliv er så fasinerende og interessant. Må ikke glemme å si verdifullt. Enhver har sin egen historie, samtidig som vi har noe felles, som gjør at vi kan kjenne oss igjen i hverandre. Men kanskje skal vi ikke vite alt om familie, venner og bekjente på denne måten.

Jeg slår et slag for den fortrolige samtalen. For en kveld med gode venner. En sommernatt under åpen himmel. En joggetur under stjernene. En kopp te hos naboen.
Uten kamera til stede.

 For hva gjør det med oss? Er vi blitt så opptatt av å følge andres liv at vi glemmer at vi former vårt eget?