Kyrie

Tekst: Bjørn Eidsvåg

Du låg skjelvande av angst på kne

og svetten rant som blod

Og venene du hadde med

dei sov i største ro

Dei svikta då du trengte dei

du hadde gitt dei alt

Dei valde minste motstands vei

og svikta då det gjaldt
 

Og eg har tenkte det sko kje eg ha gjort

Eg sko ha kjempa saman med deg

holdt rundt deg og tørka svetten bort

 

Dei dømde deg te død og pine

spotta deg og lo

Og ein av dei du kalla dine

fornekta og bedro

Han svikta då du trengte han

Du hadde gitt han alt

Han var ein veik og vesal mann

  

Og eg har tenkt, det sko kje eg ha gjort...

Men eg vet at eg og svikte

fornekte og bedrar

Eg gjer kje det eg vet eg plikte

e hjartelaus og hard

likasel for andres nød

ofte blind for venners sorg

Ka bryr det meg dei andres død

Min kulde e "så fast en borg"

Likavel e du lika gla i meg

tilgir meg alle feilå mine

Stille tar du kappå di av deg

og tar te å vaska beinå mine

Kyrie eleison...

Helga i ord og bilder

Kjekt å møte Lene Marie

Overtrøtt med Hege

Lunsj med to fantastiske jenter

Live i kantina på NiH

   

Joghurtnøtter  Ås   Fiskesuppe  Filmkveld med Hege til vi skrudde av filmen  Overtrøtt Overfylt buss 

Frognerparken  HårfargingOslo   Lunsj med gode venner   Te  Brunost  Solstråler  Minusgrader  

Ny veske  Nye perspektiver  Innsikt  Utsikt   Trening med Live på NiH  Treningsinspirasjon Smoothie  Joggings  Taco  Kristent fellesskap  Konfekt  Sovepose  Tid til å tenke eller la være  Gangsperr

Kveldstanker

Jeg blir fort veldig filosofisk på kvelden, og noen ganger kan det være godt å tømme hodet for litt tanker før jeg går til sengs. I dag er hodet mitt fullt av tanker om livet. Har vært en kveld i godt kristent fellesskap, hvor vi har vært samlet med Jesus i fokus. Jeg mener det er viktig og godt å kunne samles å oppmuntre og utfordre hverandre og å be for hverandre. Selv har jeg den siste tiden tenkt en del på hvordan jeg vil bruke den tiden, de pengene, de kreftene og de andre gavene jeg har fått. Jeg vil gjerne leve et liv til ære for Gud, men det blir så lett egne interesser som havner i fokus.

Det er merkelig hvordan vi tar snarveier for å komme litt raskere frem. Noen kjører langt over fartsgrensen, men sparer faktisk bare et par minutter. Vi lar ingen komme foran oss i køen på butikken og blir irritert nårr vi må vente på grønn mann for å komme over veien. Vi har aldri tid nok. Og likevel så bruker gjennomsnittsnordmannen mange timer på tv og andre medier hver dag. Vi kan snakke og snakke om været og alt og ingenting. Vi har ikke tid til å engasjere oss for mye, vil ikke binde oss, i hvertfall ikke for lengre tid.

Jeg liker å tenke at tid er noe som kommer. Livet leves i øyeblikket. Er vi redde for å stoppe opp? Å tenke etter, ta noen runder med oss selv og kikke nøyere etter hvorfor vi lever. Er vi redd for stillhet? Vi fyller oss med radio, støy fra tv, hører ipod når vi går tur og spiller musikk i dusjen. Med så mye lyd, kan det være vanskelig å lytte. Hører vi budskapene som gjennom en dag blir sendt til oss? Eller er det så mange inntrykk at vi ikke ser det som virkelig betyr noe? Har du en kveld for stillhet og ettertanke?

Thoughts of the day

Jeg synes norsk er et lite presist språk. Foreleseren nevnte det på skolen i dag, men også tidligere har jeg tenkt på hvor vanskelig det kan være å uttrykke seg nøyaktig på norsk. For å variere bruker jeg en del egendefinerte ord, som galgodt, vannvittig gildt eller konge, alle brukt om noe som er veldig bra eller holder høy standard. Men det er en grense for hvor kult det er å bruke disse ordene gang på gang. Kanskje er det ikke så rart at vi importerer flere og flere ord fra engelsk. "Coach", "empowerment" og "teambuilding" er eksempler som jeg kommer på, som ikke blir det samme når du skal prøve å oversette dem til norsk. I greskstudiene merker forskjellen, det finnes mange varianter av det som på norsk har fellesbetegnelsen "kjærlighet". Et sted leste jeg at eskimoene på Grønland har cirka 20 ulike ord for snø. Jeg synes det er interessant at språket utvikler seg ettersom vi har behov for ord til nye fenomener. Og at det er vi som bruker språket som har makt til å velge hvilke ord vi vil bruke og utvikle, og hvilke ord som skal dø ut.