Julestemning?

Er du i julestemning? Eller skal jeg heller spørre hvordan har du det? Nå, i dag, når vi snart åpner siste luke i adventskalenderen og skal være klar for høytidsdager. Hvilken stemning kjenner du på?

Er du stresset fordi du fortsatt mangler fire presanger som skal ligge under treet i morgen? Eller ble du ferdig med gavene før desember startet og er nå i full gang med å vaske ned huset til jul? Bake kaker? Gjøre klar ribba?

For mange er det dette julen handler om.
Vi klager over at vi ikke har fått den rette julestemningen, tradisjonene ble kanskje ikke fulgt helt som de pleier, snøen mangler eller vi føler ikke vi har tid til å sette oss ned å nyte juletreet som endelig er pyntet. I dag vil jeg utfordre deg til å løfte blikket. Det er ikke alle som har det like greit i julen. Kan du se et menneske som lengter etter å bli sett? Kan du gi litt av din tid for at andre det skal få en bedre dag? Kanskje er det på tide å legge individualismen litt til side og vise ekstra omsorg for hverandre i julen. Omsorg for mennesker som ikke har de samme forventningene som deg. Som håper at de kan få et varmt måltid mat, som lurer på hvor de skal sove eller hvordan de skal holde ut ensomheten når alle andre er sammen med familien.

Eller du kan ta litt tid for deg selv i løpet av julen, kanskje tar du deg sjelden tid til det. La tankene vandre. Kjenn at du lever. 
At du er bevisst på at alle hverdagene som går, er livet. Ta deg tid i høytiden til å ta et ekstra blikk på livet ditt. Våg å stille deg selv spørsmål eller utforsk det du brenner for. 
Det er tid for annerledes dager. Hvis du vil ha dem annerledes.

Dette kan være provoserende forslag i en hektisk tid, men det er helt greit. Jeg vil bare rope ut et NB! om at til mer vi girer oss opp, til lettere er det å bomme på hva julen er eller skal være. Forventingene kan bli enorme. Som en boble som bare blåses større og større eller en ballong som plutselig sprekker. Det er så lett å bli skuffet når forventningene blir høye for både barn og voksne.

Betlehem

Samtidig er forventning noe positivt. Advent betyr nettopp "komme", vi venter i forventning. Men hvis vi gjør julen til en prestasjon hvor det handler om å servere den perfekte middagen eller gi de beste gavene så tror jeg at vi er på feil spor. I hvert fall vil jeg at julen min skal handle om mer enn det. For mange er det selvsagt kjekt, men jeg har snakket med flere som er lei dette stresset rundt jul. Kanskje har det sammenheng med at jeg selv er for stor for å synes at julepresanger er årets høydepunkt, samtidig som jeg ikke har egne barn. Kanskje blir det annerledes en dag, slik at jeg vil holde fast på de tradisjonene som jeg synes er gode, samtidig som det ikke er der hovedfokuset mitt vil være. Jeg feirer jul med Jesus i sentrum. Så får du feire jul med eller uten Jesus. Dette budskapet fra Bonhoeffers bok Etterfølgelse vil i hvert fall jeg ta med meg inn i julen:

".. Det finnes bare en vei til frelse. Gud selv kler seg i menneskers skikkelse og kommer til dem. Guds Sønn levde i guddommelig skikkelse hos sin Far. Denne ga han avkall på og kom i stedet til oss mennesker i tjenerskikkelse (Fil 2,5ff). Den forvandlingen som ikke kunne skje hos mennesker, skjer nå i Gud selv. Guds avbilde, som var hos Gud fra evighet, tar nå på seg det falne, syndige menneskets skikkelse. Gud sender sin sønn "i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har" (Rom. 8,3).
   Gud sender sin Sønn -der ligger vår eneste redning. Han sender ikke en ny ide eller en bedre religion. Da ville han ikke nådd sitt mål. I stedet kommer et menneske til menneskene."

Fra fødselskirken i Betlehem

God jul!

Frans av Assisis bønn

Herre!
Gjør meg til et redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet råder.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet råder.
La meg bringe tro der det råder tvil.
La meg bringe sannhet der det råder villfarelse.
La meeg bringe lys der det råder mørke.
La meg bringe håp der det råder fortvilelse.
La meg bringe glede der bedrøvelse hersker.

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet, som det å trøste.
Ikke så meget å bli forstått, som det å forstå.
Ikke så meget å bli elsket, som det å elske.
For det er gjennom å gi at en får.
Det er gjennom å glemme seg selv, at en finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at en selv blir tilgitt.
Det er ved å dø at en oppstår til evig liv,

Gjestfrihet . Takk for fine dager, Oslo!

Vit at du er elsket

av en Gud som skapte deg til en hensikt


Av en Far som sendte sin sønn i døden for deg


Av en bror som tok på seg alle dine feiltrinn

Vit at du er elsket

At du elsker fordi noen elsket deg først


Du er omgitt av en grenseløs kjærlighet


Hellig og fullkommen


Betingelsesløs

Vit at du er elsket

skapt i Guds bilde


til felleskap med Han






Så deilig å ikke bli elsket på betingelse av 

Til de som kaller seg kristne

Matt. 5,13-16


Saltet hindrer forråtnelse. 
Saltet bevarer jorden, men bare når saltet forblir salt
og bevarer sin rensende og krydrende kraft. 
Det er ikke opp til disiplene om de vil være salt eller ei.
Det står ikke: "bli nå jordens salt".
Disiplene er salt i kraft av kallet de bærer.


Salt som mister sin kraft kan ikke bli til salt igjen.
Alt annet, selv det mest bedervede, kan reddes med salt.
Men salt som mister sin kraft kan ikke bli til salt igjen.
Kirken kan redde verden, så lenge den er det den er.


Dere er verdens lys. 

Etterfølgelse er like synlig som lys i mørket. 
De gode gjerningene folk ser, skal de ære Gud for.
For de gode gjerningene fører ikke til ære, rikdom eller makt.
Men når disiplene er fattige, fremmede, ydmyke og fredsæle,
når de til slutt blir forfulgt og forkastet,
finnes det ingen ting hos dem å ære.
Korset blir synlig.
For disse gjerningene skapte Jesus selv i disiplene da han kalte dem 
og gjorde dem til verdens lys
under sitt kors.


Hilsen Dietrich Bonhoeffer ( hentet fra boken Etterfølgelse)

"Et lys mister ingenting ved å bli brukt til å tenne et annet"

La oss starte med Kamilla og tyven og se hvor det ender..

Mens jeg hører Morten Harket synge den kjente sangen fra Kamilla og Tyven kommer jeg til å tenke på hvor godt den filmen illustrer livets mange sider. 

At livet ikke er sort/hvitt for eksempel, selv om jeg har en tendens til å tro det. 

Plassere folk og situasjoner i kategorier for å holde oversikt. 

Setter jeg meg til dommer over andre mennesker? 

Er jeg mer opptatt av feil enn av mangfold, muligheter, tilgivelse og nåde?

Sebastian vil bli fri. Han ønsker å starte et nytt liv uten steling, uten å være tyv. Noen av de andre i filmen ser fortsatt på han som en tyv, selv om han sier at han har startet et nytt liv. Jeg beundrer Kamillas tro og den litt naive holdningen når hun tror det er sant at han er fri. Det er hennes tro og forventninger som holder han oppe. 

Et barns forventning.

Gir jeg mennesker en ny sjanse?

Er jeg med å bygge andre opp eller bryte andre ned?

Hvordan ønsker jeg selv å bli møtt?

 Jeg kan gå fra grøft til grøft når man bør holde seg midt på veien. Kanskje er det flere som føler det slik. Ihvertfall sies det at den gyldne middelvei er det beste.

Ikke for mye sukker i kostholdet, men vi trenger litt søtt. Ikke for mye eller for lite fysisk aktivitet. Jobb hardt, men ta deg fri i blant. Gi av deg selv, men ikke bli for sårbar.  Ikke for mye og ikke for lite kristen..

Nei, vent!

Går det ann å få for mye av Gud?

Hvis vi tror det, tror jeg at vi har et ufullstendig eller galt bilde av Gud.

For Gud er vår Far. 

Vår Skaper.

Han er kjærlighet. 

Du har sikkert hørt andre mennesker fortelle om noe, men ikke forstått hvor bra det de sier faktisk er. For eksempel hvor utrolig god en film kan være vet du først når du har sett den. Kanskje kan noen ord gjøre deg nysgjerring eller mistenksom, men du må se selv erfare for å virkelig skjønne, forstå og oppleve.

sånn er det også med Gud.

Du må selv erfare.

"Smak og se at Herren er god. Salige er de som søker tilflukt hos ham."

Ps. Salig betyr overlykkelig.

Sjekk Bibelen hvis du vil vite mer

La oss stoppe opp

La oss stoppe opp
en tirsdagskveld
og kjenne at vi lever.

Legge bort våre byrder, forventninger og alt mas

La oss være stille.

Tenk etter

Ofte går vi fra skole til trening, vi hører musikk, ser film, leser aviser og chatter.

Hvor ofte finner du en anledning til å tenke gjennom livet ditt?

Det er slik du lever dagene dine som former livet ditt.

Følg en tankerekke lenger enn vanlig.

Om dette var din siste dag, 

hvilken nytte ville du ha av alt ditt strev?

Jeg oppmuntrer ikke til latskap og ansvarsfraskrivelse,

men til ettertanke og takknemlighet.

Fordi livet er så sårbart,

utfordrer jeg deg til å tenke gjennom hva som har verdi i livet ditt.

Det er ditt ansvar.

Jeg vil leve for det jeg kan dø for.

Problemer?

Hvor har ordet "problem" blitt av? Vi snakker ikke lenger om problemer, bare om utfordringer.
Dette medfører (desverre) ikke at problemene forsvinner, men det er en ny måte å se ting på. Eller er det bare at det høres finere ut?
Kanskje skal vi være så vellykkede og fikse alt med en positiv innstilling. Jeg ser på utfordringer som noe spennende, som du kan klare å mestre hvis du strekker deg.
For tiden har begrepet blitt for vidt for min bruk. Jeg har fått nok av utfordringer, og sier heller at jeg har noen problemer.  Så får utfordringene komme i sin tid.

Er du en struts?

Som stikker hodet i jorda når problemene blir for store


Som tror at det du ikke vet, har du ikke vondt av


Naiv nok til å tro at om du ikke ser noen andre, så ser ikke de andre deg

Du gjør som andre, tror at det gyldiggjør dine handlinger

Som et barn som skylder på andre når det gjør noe galt, legger også vi skylden på samfunnet, befolkningen eller systemet. Det kjennes godt å plassere skylden et sted utenfor seg selv. 

Jeg stoppet ikke da jeg så en kvinne som gråt, fordi ingen andre stoppet, det var jo noen andres ansvar, noen var nærmere enn meg..


Hva er normalt? Normalt er en relativ standard som ikke gir oss noen fast norm for våre handlinger. Hva som er normalt skifter med tiden. Det er som et gjennomsnitt av befolkningen. 
Hvis mange beveger seg bort fra en grunnleggende norm eller verdi vil det bli normalt. Det gjør det ikke mer riktig eller sant.

Til minne, ro og ettertanke

Etter dager i stillhet

Før og etter
Tragedien i Oslo og på Utøya.
Uvirkelighet.
Samfunnet stopper opp
Gråt for ofrene, de etterlatte,
for vårt land og for hva et menneske er i stand til.

Før og etter
22.07.2011
Uforståelig
Menneskes sårbarhet
Et skudd
En livsline kuttet av
Historie

Fra glede, agurknyheter og klaging over sommerværet
skiftes brått perspektivet.
Flere og flere grusomme detaljer omkring tragedien rulles opp på landets tv- og radiostasjoner.
Fra å ane at terroren har kommet til Norge, blir tragediens omfang bare større og større i det vi våkner opp til en ny dag.

Man kjenner kvalmen.
Tomhet.
Likevel oppmuntret av det norske folk som står sammen.
Det gir håp.

Politi, redningsmannskap og politikere har taklet dette på en forbilledlig måte.
Intet mindre skal sies om det norske folk.
Tusener, titusener og hundretusener har møtt opp til markeringer.
Vi står sammen om omsorg, demokrati og åpenhet.
Vi har møtt hat med kjærlighet.
For bare kjærligheten kan overvinne hatet.

For størst av alt er kjærligheten.

Før og etter
Det skal aldri og vil aldri bli glemt.
Vi vil kjempe videre, som de omkomne kjempet for det de stod for.
Hvil i fred.

Mine tanker går til de etterlatte

Smak av sommer

Det er ferietid, noe som er grunnen til at det har blitt lite blogging den siste tiden. Her er en liten smakebit av min sommer:

Utsikt fra Dalsnuten i Sandnes

Rjukan

Solnedgang på Ølberg

Gaustatoppen

 På klare dager kan man visstnok se 1/6 av Norge, men tåken gjorde at vi ikke visste om vi var på toppen før vi plutselig såg at vi ikke kunne gå lenger opp. Tida ble forresten veldig god; 1 time og 20 minutter opp, vi liker å gå raskt, selv om det ikke er et mål i seg selv. 

Endelig forsvant tåken- men vi var nesten nede igjen

Jeg liker ikke å legge ut bilder av folk uten å høre med dem, derfor er bilder av mine venner utelatt denne gang.
Har sett litt mer av vårt land og jeg kjenner at jeg blir bare mer og mer glad i Jæren. Kan nesten si at jeg elsker det åpne landskapet. Det fasinerer meg at hver plass har sin egen historie- og jeg tar meg selv i å tenke hvordan min historie ville blitt om jeg vokste opp et annet sted. Hvordan mennesker finner sin plass i verden og hva man gjør med de mulighetene man får, er spennende. 


Jeg merker også at jeg tenker litt annerledes når jeg går utenfor de vante omgivelsene og rutinene. Hvordan jeg ser på meg selv og hva som er viktig for meg er noe jeg har tenkt på de siste dagene. På flere områder har jeg blitt utfordret eller utfordret meg selv. Jeg tror det er viktig, om ikke nødvendig i blant.


Sommeren har også inneholdt mye jobbing, jeg har vært leder på Kidz Camp i Lyngdal, vært i bryllup, trent med venner ( noe jeg savner i Kristiansand- gi en lyd hvis du er interessert i å joine), jentetur til Heges hytte i Hunnadalen med bading og gåtur og ellers mye innevær og tid til å planlegge og glede seg til mer ferie. Sommeren har vært utrolig bra så langt, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Til slutt;
De sier at den beste tiden er den du bruker sammen med venner. Det er jeg veldig enig i.

Har nesten glemt hvordan det er å se sola på Jæren.

Min helg på fjellet

I helga har jeg vært på hyttetur med gode venner. Jeg synes det er herlig å komme seg bort fra de vante omgivelsene i blant, for å slappe skikkelig av. Hente vann i bekken, bruke strøm fra solcellepanel og ta dagens bad i et fjellvann hører likssom med. Å våkne opp til stillhet, bare avbrutt av fugler som leker og synger utenfor vinduet, er deilig. Sola skinner inn og det frister å bruke dagen i den nesten urørte fjellheimen.


På en måte vil jeg si at å gå legitimerer samværet på en spesiell måte. Jeg vet ikke om du har tenkt på hvor mye lettere det kan være å snakke sammen når man beveger seg, i stedet for å sitte rett overfor hverandre ved et bord. I tillegg gjør det meg mer avslappet at jeg har noen å dele opplevelsene med, noen som er tilstede i naturen med hele seg, uten at vi alltid trenger å kommunisere med hverandre. Noen ganger når du skal sette ord på noe som du opplever som veldig sterkt eller fint, kan du oppleve at ordene ikke strekker til. Forklaringer kan raskt sette ordene i sentrum, og opplevelsen i bakgrunnen. Derfor synes jeg det er fint å gå på tur sammen, for ofte synes jeg at de beste opplevelsene er de jeg deler med andre.


Noen liker komfortable hytter med parabol, strøm og innlagt vann, mens andre er mer enn fornøyd med tak over hodet, stearinlys og utedo. Hver hytte til sitt bruk sier jeg, glad for mellomløsningen som vi fant denne gangen. Jeg sier takk til mine turvenninner og oppfordrer andre til å ta en helg på hytte i den vakre naturen vår.


Jeg digger høfligheten på fjellet, hvor man hilser eller slår av en prat med de man møter.
Jeg må takke Turistforeningen for åpne hytter og det norske folk for at ordningen fungerer.
Jeg liker at jeg blir anpusten og sliten, selv om jeg bare går.
Jeg setter pris på å føle meg liten i blant, omgitt av et mektig skaperverk, fordi jeg ofte har lett for å sette meg selv i sentrum. Jeg er tilstede- de små tingene gjør meg glad.
Det gjør meg mindre rastløs å være underveis - det er turen som er målet.

Dagens helter

Jeg vil påstå at hvilke forbilder vi har og hva vi ser på som statussymboler, sier noe om oss mennesker.

Trening er i vinden som aldri før. Man skal være i god fysisk form, selvfølgelig i tillegg til å være en vellykket forretningskvinne, en god veninne og et pliktoppfyllende familiemedlem. Helse er blitt et statussymbol, et mål i seg selv mer enn et middel for å takle hverdagen på best mulig måte. Noen lever for trening, andre trener for livet. Uansett tror jeg det er viktig å huske på at vi ikke "stresser oss" mot bedre helse. Noen ganger er det faktisk bedre å slappe av. Det er nok av utfordringer som må takles og frister som må nås, om ikke trening også blir noe man presser inn i timeplanen for at det skal se bra ut. Jeg trener fordi det gir meg noe. Ikke bare bedre helse, men fordi jeg liker det og fordi at jeg selv har erfart mange positive sider ved fysisk aktivitet. Jeg tror populariteten omkring sykkelritt og mosjonskonkurranser kan bidra til at flere finner treningsglede og motivasjon frem mot løp. Men jeg tror man skal være bevisst på hvorfor man trener og også reflektere litt rundt om man kanskje ofrer for mye for å bli nummer en.

I noen av de idrettene som får mye mediedekning, finner vi idrettsheltene som har møtt motgang, trent iherdig, vært ute mange vinternetter og som igjen og igjen klarer å hevde seg i internasjonale konkurranser. I tillegg har vi jo fotball, noe som er idretten over alle idretter for mange mennesker, men som jeg ikke vil bruke tid på her. Jeg vil ikke ta bort glansen fra de prestasjonene som har blitt gjort opp gjennom tidene, bare nevne at en toppidrettsutøvernes hverdag ofte er helt ulik gjennomsnittnordmannens dagligliv. Trening er jobben din, og resten av livet ditt tar andre hånd om. Dette gjelder selvsagt ikke alle, jeg synes det står respekt av de som såvidt får økononomisk støtte, som har treningsleirer i skogen i nabolaget og som jobber ved siden av idretten. Kanskje får de en notis i lokalavisa når det går bra i mesterskap.

Hvem er ditt forbilde eller din helt?
Er du en hverdagshelt?
Det fascinerer meg at mennsker er så forskjellige. Hver enkelt er satt sammen på en unik måte, som gjør at du er interessant akkurat som du er. 
Mennesker som dag etter dag går på jobb med energi som smitter over på dem de møter.
Folk som smiler til deg selv om du ikke vet hvem de er. Venner som forandrer alle planlagte avtaler, fordi de vil bruke tid med deg. Familiemedlemmer som lærer deg forskjellen på å gi og å ofre. Mennesker som stråler livsglede. Kassadamen som sier hei til  kunde nummer ti, selv om de ni foregående ikke har sagt hei tilbake. Alle de som sier ja, men som alltid får nei igjen.
Utholdenhet.
En dyd som jeg gjerne vil ha frem igjen i lyset, uten at det skal skygge for det impulsive.

Hverdagshelter.
Kjenner at jeg liker det ordet.  

Hverdagsliv

Hører Paul Colman synge om hvis han var Jesus, gleder meg over at det er helligdag i morgen og prøver å finne noen å henge med i sommer.. Forstår nå hvorfor det ble så mange statusoppdateringer på facebook for et år siden, det blir fort der jeg er sosial i ferien. Liker ikke. Satser på bedre vær, noen helgeturer og et mer sosialt liv etter hvert. Stor overgang å komme hjem fra studenttilværelsen på Sørlandet. Savn. 

Hurra

Hurra for tirsdag ettermiddag
For første dag på jobb
For at klokka bare er halv seks
Hurra for fritid
For helgefri
For at jeg må stå opp tidlig
Hurra for utfordringer
For at jeg slipper å være lenge oppe
For  begrepet fritid som har fått nytt innhold
Hurra for forskjellen mellom student og arbeidstaker
Hurra for lønn
Hurra for sommer

Hurra for gamle venner (som jeg håper kommer hjem etter hvert)

Hurra for solbærte og brunost

For middag som er klar til å spises

Hurra for nytt blogginnlegg

For ettermiddagslur 

Hurra for siste dag i mai

For Rogaland

Hurra for ferieplanlegging

For vennskap

For frihet

Hurra for utholdenhet, ydmykhet og lojalitet

For kjærlighet 

Hurra for deg

Hurra for meg

 

Boktips!!

John Baillie i "Bønn -har det noen hensikt?" av Philip Yancey:

La meg bruke skuffelse til å utvikle tålmodighet.
La meg bruke suksess til å utvikle takknemlighet,
La meg bruke vanskeligheter til å utvikle iherdighet.
La meg bruke farer til å utvikle mot.
La meg bruke hevn til å utvikle evnen til å bære langvarig lidelse.
La meg bruke ros til å utvikle ydmykhet.
La meg bruke glede til å utvikle måtehold.
La meg bruke smerte til å uvikle utholdenhet.

Dette er den tredje boka jeg leser av Philip Yancey. Han er en fengende forfatter, som våger å stille spørsmålene som vi alle lurer på, men som få virkelig prøver å finne ut av. Denne boka om bønn rører ved noe i meg, som gjør at den påvirker meg mer enn hva mange andre bøker har gjort. Jeg setter pris på det ekte, ærlige og utilslørte. Det gjør det lettere å identifisere seg med forfatteren, og gjør det interessant å lese. Hvorfor vi noen ganger ikke får bønnesvar, om bønnen virkelig forandrer Gud, hva vi skal be om og hvordan Jesus ba er noe av det som blir tatt opp. Det er ikke en lærebok som gir svar, men som en reise hvor du blir med forfatteren inn i bønnens mysterium, priviligeum og vanskeligheter. 

"Læk meg, Herre, så vert eg lækt!
Frels meg du, så vert eg frelst!
For du er min lovsong". 
                                  
Jeremia 17,14





 

Jippi!

Jeg har vunnet en ipad2 på en studentundersøkelse på UiA. Ikkje verst!

Noe å lære

 

"Don't use words too big for the subject.

Don't say "infinitely" when you mean "very"; otherwise you'll have no word left when you want to talk about something really infinite".

 

og

"I believe in Christianity as I believe that the sun has risen: not only because I see it, but because by it I see everything else".

 

Av C.S. Lewis

En annerledes 17. mai-tale

Er det noe mer enn is, brus, folketog og norske flagg?

17. Mai kan fort bli en ensom dag.

Dagen man virkelig skal stå sammen som nasjon og feire med mange kjente.

La glede og fellesskap overstrømme oss.

Er det slik at sammen er man mindre alene?

Har du tenkt over hva vi feirer?

Hva feirer du?

Bør kjenne på en pliktfølelse for å delta i en felles feiring denne dagen? Selv er jeg litt usikker. Om man heller vil bruke dagen på en annen måte, er det ok? Sove gjennom dagen, gå en lang tur ute i naturen eller stikke til et annet land... Jeg er ikke særlig fan av 17. Mai, men har tenkt litt på om det egentlig er noe man trenger å være tilhenger av. Jeg er takknemlig for at vi fikk Grunnloven og at vi siden ble et eget land. Jeg er glad for at barn og voksne kan gå i tog, og at vi ikke har svære militærparader. Jeg synes det er viktig at vi er bevisst på hvor priviligerte vi er som ikke er i krig i dag, og at vi også minnes de som har mistet livet i krig. Jeg ser hvordan barna fryder seg. Hvordan vi denne dagen holder frem fellesskapet og ser på hverandre som landsmenn, i stedet for konkurrenter.


Kanskje er det slik at vi bør feire denne dagen med å delta i fellesarrangementer, for å vise at vi bryr oss. Ikke det at folk lar være å møte opp, i Kristiansand yrer det av mennesker på gata. Selv har jeg funnet ut, etter å ha gått flere runder med meg selv, at jeg kan delta på noen arrangementer, som å se borgertoget og synge nasjonalsangen, men ellers gjøre det jeg vil.  

Jeg tror jeg vil få et annet forhold til 17. Mai når jeg er i en annen livsfase. Men akkurat i dag, som student i en by jeg ikke enda har et nært forhold til, kjenner jeg at jeg er fornøyd med det jeg har vært med på.

Samtale med en stein

(Wislawa Szymborska. Gjendiktet av Ole Michael Selberg)

Jeg banker på steinens dør.
- Det er meg, slipp meg inn.
Jeg vil inn i ditt indre,
se meg rundt,
trekke deg inn som åndedrettet.

- Gå din vei, sier steinen.
- Jeg er hermetisk lukket.
Selv når vi smuldres til grus,
slipper vi ingen inn.

Jeg banker på steinens dør.
- Det er meg, slipp meg inn.
Jeg kommer av ren nysgjerrighet.
Livet er den eneste anledning jeg har.
Jeg vil vandre rundt i ditt slott,
og etterpå besøke bladet og vanndråpen.
Jeg har ikke mye tid å gjøre det på.
Min dødelighet burde røre deg.


- Jeg er av stein, sier steinen,
- og nødt til å holde meg alvorlig.
Gå vekk herfra.
Jeg har ingen lattermuskler.


Jeg banker på steinens dør.
- Det er meg, slipp meg inn.
Jeg har hørt at i deg er det store tomme saler,
usette,  vakre til ingen nytte,
stille, uten gjenlyd av noens skritt.
Innrøm at du selvvet lite om dette.


- Store tomme saler, sier steinen,
- men det er ikke plass i dem.
Vakre kan hende, men hinsides
dine fattige sansers smak.
Du kan kjenne meg, men aldri erkjenne meg.
Hele min overflate vender jeg mot deg,
Hele mitt indre vender jeg bort fra deg.


Jeg banker på steinens dør.
- Det er meg, slipp meg inn.
Jeg søker ikke evig ly hos deg.
Jeg er ikke ulykkelig,
Jeg er ikke forsvarsløs.
Min verden er verdt å vende tilbake til.


Jeg skal gå inn og ut med tomme hender.
Og som bevis på at jeg virkelig var der,
skal jeg ikke legge frem annet enn ord, 
som ingen vil tro på.


- Du kommer ikke inn, sier steinen.
- Du mangler sansen for deltakelse.
Ingen sans kan erstatte sansen for deltakelse.
Selv et syn så skarpt at det er altseende 
hjelper deg ikke inn med bare å ville den,
med bare et tilløp, med din fantasi.


Jeg banker på steinens dør.
- Det er meg, slipp meg inn.
Jeg kan ikke vente i to tusen århundrer 
på å tre inn under ditt tak.


- Hvis du ikke tror meg, sier steinen
- så gå til bladet, det sier det samme som jeg.
Til vanndråpen, den sier det samme som bladet.
Spør til slutt hårstrået på ditt eget hode.
En latter sprenger seg frem i meg,
en veldig latter
som jeg ikke kan le.


Jeg banker på steinens dør. 
- Det er meg, slipp meg inn.


- Jeg har ingen dør, sier steinen.

Tjoheii.. Snart sommer!

Monica

Det blir litt klisje å si at tiden flyr, så jeg sier i stedet at det føles som tiden går raskere enn normalt fordi det er mye som skjer. Jeg har fått plass å bo fra høsten av, i kollektiv sammen med bra folk som jeg gleder meg til å bli mer kjent med. Har hatt eksamen i dag, gikk veldig bra! I helga var jeg på hyttetur. Det var en super helg med herlige mennesker, fjelltur, bading og gode samtaler. For en tid tilbake smakte jeg biff for første gang, var på Big Horn sammen med Monica. Det smakte godt, og jeg føler at jeg har utvidet mine smaksopplevelser, har også smakt kebab for første gang (selv om det er noen måneder siden).

I påsken var jeg på Steinkjerringa sammen med far. Vi gikk videre til Synesvarden ( en av de høyereliggende stedene på Jæren). Her var det også god utsikt til de omdiskuterte vindmøllene som settes opp på Nord-Jæren.



Nå er det tid for bibelgruppe.

Perspektiv

Sitter på terassen hos Marianne med en kopp te.
Sola skinner og jeg er varm i ansiktet.
Traff en selger av gatemagasinet KLAR på vei hit.
Forhåpentligvis kommer 50 -lappen jeg gav han til å bety noe.
Uansett kan aldri penger erstatte det jeg fikk av han.
Et møte med glede, ydmykhet og takknemlighet.
Jeg ble virkelig beriket.
 Han sa takk, det samme gjorde jeg.
Det føltes som et urettferdig handel.

Fordi det jeg fikk av han virket så mye mer enn de pengene jeg gav han.
Ha en god dag, sa han, og jeg forstod at jeg hadde en god dag.
 Tidligere innesluttet i egne tanker klarte jeg å fokusere ut.
Stod og betraktet byen.
Følte meg priviligert som ung student.
Jeg er så glad i mai.
Eksamen som gir muligheter
Krav som gir selvdisiplin
Student som gir frihet
Venner som gir trygghet
Usikkerhet omkring fremtiden som styrker troen
Mat som metter
Løpeturer som gir utholdenhet
Jesus som gir livet


Dagens musikktips: Delillos, "Smak av honning"

You are the God of this city

Let people know that You are great. 

Your plans for this city has not come to an end.

Jæren

Eg vil heim å sjå en solnedgang på Jæren
Nermed havet der som bølgjer slår mot strand
For bak havets kant langt ut i atmosfæren
Vil hu farga himlen raud med eld og brann
                             Tekst: Svein Inge Aarrestad

Det beste Noa og jeg spiser...

... er joghurt!

Påske

Jeg gleder meg til høytidsdager hjemme!
Helga tilbrakte jeg på Jåttå hos en god veninne, og jeg ønsker at den stille uken skal gjøre meg i stand til å virkelig ta inn påskens budskap når skjærtorsdag kommer. Derfor skal jeg bruke de neste dagene på å besøke venner, gjøre noen praktiske ting og tenke på det som må tenkes på. Jeg ønsker at påsken skal være preget av ro.
Altfor ofte lar jeg kav og krav fra meg selv og andre, sette en stopper for det å nyte fridager med god samvittighet.

Når det er ferie tar det alltid litt tid før jeg roer meg ned og ikke minst skruer ned tempoet noen hakk. Jeg har bestemt meg for å blogge en del denne påsken, fordi skriving og å uttrykke meg er noe jeg finner stor glede i. Derfor kommer det flere innlegg, og også bilder etter hvert, når jeg har skaffet meg en kabel.

Har allerede spist masse brunost (som er det beste jeg vet) og vært ute i sola. Tror også jeg vil prioritere en tur med eggkoking, det hører likssom påsken til. Gudstjeneste og påskelesing er også obligatorisk. Har i år tatt med veldig mange bøker hjem, må prioritere hardt hva jeg vil lese. Kommer nok noen boktips etter hvert.

Har tenkt å utfordre meg selv litt og gjøre noen ting som jeg ikke gjør til vanlig. Jeg kan lett bli så distrahert over valgmuligheter generelt, noe som for eksempel kan føre til at jeg ender opp med å jogge den vanlige runden, eller at jeg blir hjemme å se på TV, fordi det er enklest. Men slik skal det ikke fortsette. Har laget en liten liste for meg selv over ting jeg skal gjøre fordi jeg har lyst. Tenker lett at det jeg vil er å ligge strekk ut og slappe av hele påsken. Men det stemmer ikke. Det blir en interessant påske..

Fredager på UiA

Anbefaler å dra til universitetsbiblioteket på fredager.
Du kan faktisk få gjort mye mer enn gjennom hele uka til sammen.
Det er rolig og god plass - bare de seriøse studentene er til stede.
Nå er det snart eksamenstid da, så man må nyte arbeidsroen så lenge man kan.
I tillegg er det ekstra deilig å gå hjem og vite at det er helg.
Ha en fin dag!

Jeg vil på tur!!

Hører på Bjørn Eidsvåg for tiden.
Man kan mene mye om han og musikken hans, men jeg tror det jeg liker så godt, er at han synger om det som få andre synger om. Han setter ord på smerten som mange kjenner på; sorg, skam og andre følelser. Tekstene forteller om virkeligheten slik som noen kan oppleve den. Det virker falskt og overfladisk å bare komme med de lyse og positive tingene. De fleste opplever tyngre tider, og gjennom musikken til Bjørn Eidsvåg, opplever jeg at noen av disse skjulte og mindre pynta sidene ved livet blir satt ord på.

Det er nesten som med Salmenes bok i Bibelen. På en side står salmer som uttrykker glede og avhengighet til Gud, på neste side spør forfatteren hvorfor Gud har forlatt han. Det gjenspeiler likssom livet vårt, som verken er bare positivt eller negativt. Alt kan være blandet sammen. Gråt kan avløse glede, lovsangssanger og klageviser side om side. Det som jeg liker så godt, er at alle salmene er til Gud. Salmistene kommer til Gud med alle ting, også sine smerter og sår. Det er det verdt å huske på. Man kan også tenke at når man ber Salmenes bok er man med på å be for foreldreløse, ofre for krig og forfulgte kristne og legge dem frem for Gud. Mange kristne ber disse bønnene og det kan være godt å av og til slippe å finne opp ordene på ny.

Vil ta med et sitat fra boken DEN BIBEL JESUS LESTE av Philip Yancey:

"Så rart at en kultur som smisker for Michael Jordan, og til og med dårlige rollemodeller som Dennis Rodman eller Madonna, har så vanskelig for å gi Gud ære."

Vårdag i Kristiansand

Årets første langtur i Jegers 

 

 

 

 

Tid for bønn

Jeg har ingen kjendisstatus til å bruke for å arrangere en veldedighetsaksjon,
ingen stemme for å arrangere en veldedighetskonsert,
men jeg ber for Japan,
og vil oppfordre deg til det samme.

Frihet?

Våg å være deg selv

Kanskje kan vi i flere sammenhenger våge å vise vår svakhet? 

Si at vi trenger hjelp, be om en tjeneste  

Det er utfordrende å være sårbar.  

Det kan være hardt å være menneske. 

Våg å stå for noe!

I dag skal du helst passe inn, alt er lov, så lenge det ikke blir for ekstremt, føl deg fri.. 

Kanskje har vi aldri vært så lite fri som nå?

Ikke ta stilling til for mye

Ha store planer for fremtiden.

Realiser deg selv.

Ikke tenk på andre

Få med deg alt

Gå sist til sengs

Ikke si nei til en invitasjon

Vær godt trent og ha helst suksess også på idrettsfronten

Redd for hva du går glipp av

Bli kjent med mange, men ikke la noen få komme inn på deg

Ta på deg maske, for du må huske at svake sider skal skjules.

Er dagen lang, ikke bry andre.

Eller lev åpent og ærlig. 

Det er ditt valg.

Tenker at i dag er dagen for å blogge om et overfladisk tema. Siden jeg vet at jeg ikke er særlig flink til det, velger jeg heller å føre i tastaturet (kan jo ikke si føre i pennen) litt av det som rører seg i tankene en torsdag på biblioteket på skolen. Likevel tror jeg at når bloggens tittel henspiller på at det finnes en tid for alt; altså en tid for å tie og en for å tale, stiller det visse krav til bloggens innhold.

Vil med det samme takke mine lesere som stadig er innom, og etter å ha tenkt litt, har jeg kommet frem til at det er helt fint at dere ikke legger igjen så mange kommentarer. Jeg er selv innom andres blogger, og synes det er herlig å slippe å kommentere, selv om jeg leser noe. Men hvis du hadde tenkt å gi meg en kommentar, men tenker nå at det er unødvendig, tenk om igjen, for jeg blir veldig glad!

Jeg har i dag sånn uoffisielt startet på semesteroppgaven min, som skal inneholde 4500 ord. Denne oppgaven skal jeg jobbe med til slutten av mai, noe som sier litt om hva de forventer av presis språkbruk og velformulerte poeng. Jeg kan si at heldigvis har jeg god tid, men vet at det vil kreve en stor innsats fra min side. Å være student kan være en prøvelse i selvdisiplin for enhver som kommer fra en grunnskoleopplæring hvor ting har en tendens til å komme rett i hendene. Ikke slik å forstå at det ikke kreves mye innsats i grunnskolen, det er jo her grunnlaget legges, men heller i forhold til oppfølging og en viss sturktur på timeplanen. Nå har jeg undervisning to dager i uken, da jeg kan møte på skolen hvis jeg vil. Ellers er det opp til meg å være forberedt til eksamener i mai, bare avløst av et par obligatoriske veiledninger.

Så slik er min hverdag. Som mange andre studenter har jeg aldri fri, men det hører også med til sjeldenhetene at det er noe jeg må gjøre. Dette stiller krav til min evne til å sette meg mål og faktisk få noe gjort. Jeg kan jo sove lenge i morgen og dagen etter, men jeg tror at en viss struktur er både viktig og nødvendig for at man (i hvertfall jeg) skal ha en meningsfylt studietilværelse.

Yes.. Ha en god dag!  

Kyrie

Tekst: Bjørn Eidsvåg

Du låg skjelvande av angst på kne

og svetten rant som blod

Og venene du hadde med

dei sov i største ro

Dei svikta då du trengte dei

du hadde gitt dei alt

Dei valde minste motstands vei

og svikta då det gjaldt
 

Og eg har tenkte det sko kje eg ha gjort

Eg sko ha kjempa saman med deg

holdt rundt deg og tørka svetten bort

 

Dei dømde deg te død og pine

spotta deg og lo

Og ein av dei du kalla dine

fornekta og bedro

Han svikta då du trengte han

Du hadde gitt han alt

Han var ein veik og vesal mann

  

Og eg har tenkt, det sko kje eg ha gjort...

Men eg vet at eg og svikte

fornekte og bedrar

Eg gjer kje det eg vet eg plikte

e hjartelaus og hard

likasel for andres nød

ofte blind for venners sorg

Ka bryr det meg dei andres død

Min kulde e "så fast en borg"

Likavel e du lika gla i meg

tilgir meg alle feilå mine

Stille tar du kappå di av deg

og tar te å vaska beinå mine

Kyrie eleison...

Helga i ord og bilder

Kjekt å møte Lene Marie

Overtrøtt med Hege

Lunsj med to fantastiske jenter

Live i kantina på NiH

   

Joghurtnøtter  Ås   Fiskesuppe  Filmkveld med Hege til vi skrudde av filmen  Overtrøtt Overfylt buss 

Frognerparken  HårfargingOslo   Lunsj med gode venner   Te  Brunost  Solstråler  Minusgrader  

Ny veske  Nye perspektiver  Innsikt  Utsikt   Trening med Live på NiH  Treningsinspirasjon Smoothie  Joggings  Taco  Kristent fellesskap  Konfekt  Sovepose  Tid til å tenke eller la være  Gangsperr

Kveldstanker

Jeg blir fort veldig filosofisk på kvelden, og noen ganger kan det være godt å tømme hodet for litt tanker før jeg går til sengs. I dag er hodet mitt fullt av tanker om livet. Har vært en kveld i godt kristent fellesskap, hvor vi har vært samlet med Jesus i fokus. Jeg mener det er viktig og godt å kunne samles å oppmuntre og utfordre hverandre og å be for hverandre. Selv har jeg den siste tiden tenkt en del på hvordan jeg vil bruke den tiden, de pengene, de kreftene og de andre gavene jeg har fått. Jeg vil gjerne leve et liv til ære for Gud, men det blir så lett egne interesser som havner i fokus.

Det er merkelig hvordan vi tar snarveier for å komme litt raskere frem. Noen kjører langt over fartsgrensen, men sparer faktisk bare et par minutter. Vi lar ingen komme foran oss i køen på butikken og blir irritert nårr vi må vente på grønn mann for å komme over veien. Vi har aldri tid nok. Og likevel så bruker gjennomsnittsnordmannen mange timer på tv og andre medier hver dag. Vi kan snakke og snakke om været og alt og ingenting. Vi har ikke tid til å engasjere oss for mye, vil ikke binde oss, i hvertfall ikke for lengre tid.

Jeg liker å tenke at tid er noe som kommer. Livet leves i øyeblikket. Er vi redde for å stoppe opp? Å tenke etter, ta noen runder med oss selv og kikke nøyere etter hvorfor vi lever. Er vi redd for stillhet? Vi fyller oss med radio, støy fra tv, hører ipod når vi går tur og spiller musikk i dusjen. Med så mye lyd, kan det være vanskelig å lytte. Hører vi budskapene som gjennom en dag blir sendt til oss? Eller er det så mange inntrykk at vi ikke ser det som virkelig betyr noe? Har du en kveld for stillhet og ettertanke?

Thoughts of the day

Jeg synes norsk er et lite presist språk. Foreleseren nevnte det på skolen i dag, men også tidligere har jeg tenkt på hvor vanskelig det kan være å uttrykke seg nøyaktig på norsk. For å variere bruker jeg en del egendefinerte ord, som galgodt, vannvittig gildt eller konge, alle brukt om noe som er veldig bra eller holder høy standard. Men det er en grense for hvor kult det er å bruke disse ordene gang på gang. Kanskje er det ikke så rart at vi importerer flere og flere ord fra engelsk. "Coach", "empowerment" og "teambuilding" er eksempler som jeg kommer på, som ikke blir det samme når du skal prøve å oversette dem til norsk. I greskstudiene merker forskjellen, det finnes mange varianter av det som på norsk har fellesbetegnelsen "kjærlighet". Et sted leste jeg at eskimoene på Grønland har cirka 20 ulike ord for snø. Jeg synes det er interessant at språket utvikler seg ettersom vi har behov for ord til nye fenomener. Og at det er vi som bruker språket som har makt til å velge hvilke ord vi vil bruke og utvikle, og hvilke ord som skal dø ut.

Hmm..

Et møte

På en togstasjon, i garderoben på treningssenteret eller i butikken

Takk for at du tok deg tid til å møte meg

På et sted hvor folk bare farter forbi

Det kan bety mye for noen, hvis du bryr deg.

Om du våger å ta deg tid, å stoppe opp og dermed komme ti minutter senere hjem.

Du ser alle menneskene

men ser du mennesket i mengden- jenta som trenger noen å snakke med, gutten som trenger noen å ta følge med hjem, barnet som har litt for lite penger..

På vei til skolen eller hjem fra trening.

Det var ikke det at du sa noe bra, jeg smilte ikke særlig fint og vi såg ikke så nøye på hverandre

Vi var bare mennesker

To ukjente som for en kort stund delte livet.

Kanskje  snakkes vi ikke igjen, men likevel er det verdt det.

Å vite at det finnes noe felles, noe som gjør at to mennesker kan være sammen

uavhengig av all verdens merkelapper og ting man burde tatt hensyn til.

Takk for at du møtte meg

Januar

Du vet det er januar når

- du er alene på universitetet, men omringet av folk på treningssenteret

- folk snakker om hva de fikk til jul i år (!)

- alle strømmer på salg og postkassen er full av tilbudsaviser.. Vi har fortsatt ikke fått nok etter både julegaver og romjulssalg

- tiden er inne for Idrettsgalla på tv

- det er mørkt når du går til og fra skole og jobb

- du må ta på deg alle klærne dine for å holde varmen

- du møter vennene dine på facebook (håper jeg tar feil)

- idrettsgale nordmenn for en kort stund er opptatt av å snakke om Petter Nordthug, før fotballen overtar igjen

- du er klar for nye hverdager

- når folk snakker om nyttårsforsettene som de ikke klarer å holde (hvem sa at det skulle bli lettere om kalenderen sa 2011?) eller eventuelt aldri hadde (hvorfor prøve på noe man egentig ikke tror man vil klare)? 

- du skriver 2010 i dagboken, men merker det først om et par uker

( Etter denne særdeles useriøse posten, kommer det en mer alvorlig en i løpet av kort tid. Be prepared!)