Mens jeg hører Morten Harket synge den kjente sangen fra Kamilla og Tyven kommer jeg til å tenke på hvor godt den filmen illustrer livets mange sider.
At livet ikke er sort/hvitt for eksempel, selv om jeg har en tendens til å tro det.
Plassere folk og situasjoner i kategorier for å holde oversikt.
Setter jeg meg til dommer over andre mennesker?
Er jeg mer opptatt av feil enn av mangfold, muligheter, tilgivelse og nåde?
Sebastian vil bli fri. Han ønsker å starte et nytt liv uten steling, uten å være tyv. Noen av de andre i filmen ser fortsatt på han som en tyv, selv om han sier at han har startet et nytt liv. Jeg beundrer Kamillas tro og den litt naive holdningen når hun tror det er sant at han er fri. Det er hennes tro og forventninger som holder han oppe.
Et barns forventning.
Gir jeg mennesker en ny sjanse?
Er jeg med å bygge andre opp eller bryte andre ned?
Hvordan ønsker jeg selv å bli møtt?
Jeg kan gå fra grøft til grøft når man bør holde seg midt på veien. Kanskje er det flere som føler det slik. Ihvertfall sies det at den gyldne middelvei er det beste.
Ikke for mye sukker i kostholdet, men vi trenger litt søtt. Ikke for mye eller for lite fysisk aktivitet. Jobb hardt, men ta deg fri i blant. Gi av deg selv, men ikke bli for sårbar. Ikke for mye og ikke for lite kristen..
Nei, vent!
Går det ann å få for mye av Gud?
Hvis vi tror det, tror jeg at vi har et ufullstendig eller galt bilde av Gud.
For Gud er vår Far.
Vår Skaper.
Han er kjærlighet.
Du har sikkert hørt andre mennesker fortelle om noe, men ikke forstått hvor bra det de sier faktisk er. For eksempel hvor utrolig god en film kan være vet du først når du har sett den. Kanskje kan noen ord gjøre deg nysgjerring eller mistenksom, men du må se selv erfare for å virkelig skjønne, forstå og oppleve.
sånn er det også med Gud.
Du må selv erfare.
"Smak og se at Herren er god. Salige er de som søker tilflukt hos ham."
Ps. Salig betyr overlykkelig.
Sjekk Bibelen hvis du vil vite mer
