Who`s gonna save the world tonight?

"Who`s gonna save the world tonight?

Who`s gonna bring you back to life?

We`re gonna make it you and I

We`re gonna save the world tonight".

Dette er refrenget på den kjente sangen Save The World av Swedish House Mafia. Etter å ha hatt den på hjernen mer eller mindre gjennom hele sommeren, trenger jeg å tenke gjennom hva jeg synger.

I - Skal jeg redde verden? Som kan slite i møte med andre mennesker, med samfunnets krav eller dårlige forbilder. Jeg som ofte opplever at jeg kommer til kort. Riktignok snakker jeg for meg selv, det finnes mennesker som har gjort gode gjerninger for vår verden. Mor Theresa og Mamma Maggie kan være med å redde enkeltmennesker. Nelson Mandelas og Martin Luther King Jr.s kamper har hatt utrolig gode ringvirkninger. Mennesker kan virkelig gjøre en forskjell, og det vi kan frimodig få bruke våre talenter i tjeneste for andre. Ofte kjenner jeg likevel på egoisme og at ting koster mer enn det smaker. Kanskje jeg ikke er alene. Hvem skal jeg hente min styrke hos?

You and I - Fellesskapet er viktig, og det er sant at det er godt å være to, for da kan den ene dra den andre opp når han faller. Men også fellesskap kan gjøre feil. Organisasjoner som skal ta ansvar, men ender opp med maktmisbruk eller enkeltmenneskers ansvarsfraskrivelse. Organisasjoner består av folk som du og jeg. For å være sterke sammen trenger vi noen felles verdier som vi tror på og et mål som er verdt å ofre alt for. I individualismens tidsalder er det å løfte sammen viktigere enn noen gang.

I filmen Armageddon er det noen mennesker som blir sendt opp i verdensrommet for å ødelegge en asteroide som er på vei til jorda. De er de eneste som kan redde jorden, og mislykkes de, vil hele jorden ødelegges. Det er mye ansvar å bære for noen få mennesker.

Det finnes et annet alternativ. Det er en som har reddet hvert enkelt menneske på denne jorden. Det var en høy pris Jesus betalte, akkurat som Bruce Willis i Armageddon betaler med sitt liv for å ødelegge asteroiden. Det som er verdifullt er dyrt. Et menneskeliv er verdifullt. En ble ofret for at alle de andre kunne gå fri. Det skjedde en langfredag for to tusen år siden. For Jesus lever i dag og han reddet ikke bare verden, men han reddet deg fra en evighet borte fra Gud. Du som lever i 2012. Vil du ta i mot han?

For God so loved the World, that he gave his one and only Son, that everyone who believes in Him will not perish, but have eternal life.

OL-gull

Bilde fra veraaslarsen.com

J

Eirik Verås Larsen har tatt Norges første OL-gull i London.

Jeg blir inspirert når de som vinner ikke er kjepphøye og skråsikre, men mer ydmyke og glade for å ha prestert godt. Når de som vinner er de som har lagt ned enorme treningsmengder, trent når andre har hvilt og ikke gått inn selv om det regner. Å ha tro på seg selv, når resultatene uteblir. Å ha tro når andre har gitt opp. Det er motiverende å se at det gir resultater å være utholdende og ha tro på de målene man har sett.

Jeg blir rørt av idrettsprestasjoner. Enten det er håndballandslaget som spiller eller det er Verås Larsen som padler i kajakk. Spesielt radiokommentatoren gjorde en god jobb på P4 i går, og jeg måtte tørke flere tårer fra øynene. Som tidligere aktiv idrettsutøver lever jeg meg inn i situasjonen, og når de lykkes, kjennes det så godt. Vi kan få glede oss med hverandre.

I OL ser vi mennesker som brenner for noe og som er villige til å betale det som det koster for å nå målet. Når man legger ned mye tid og krefter i en ting, må andre aktiviteter forsakes. Hva brenner du for? Er du villig til å forsake andre ting som er mindre viktige i kampen for å nå målet du har satt deg?

Reklame

Utsikt fra Blåfjellenden

Etter nok en helg på fjellet er det på sin plass med litt reklame. Det er ikke noe du skal kjøpe, men et tilbud jeg anbefaler deg å benytte. Riktignok koster det litt å overnatte i hytte, men du kan sove gratis i telt. Turistforeningen har mange hytter på fjellet, som står åpne for alle som ferdes i vår vakre natur. Sjekk ut  http://www.turistforeningen.no/ eller http://ut.no/ for å planlegge turen. God tur!

Hege

Tid for tale

Etter flere måneders pause, vil jeg nå skrive et blogginnlegg igjen. Jeg vil ikke skrive bare for å skrive, men ønsker å dele det jeg har på hjertet. Når tankene blir mange og engasjementet stort, er det fint å kunne dele litt av det som ligger meg på hjertet.

Mye har skjedd i livet mitt de siste seks månedene. Jeg har flyttet fra Kristiansand, byen jeg har bodd i de siste tre årene. Det sies at det først er når man mister noe, at man visste hva man hadde. Med tiden min i Kristiansand er det annerledes. Selv om det har vært trist å flytte fra mine gode venner og fra menigheten min, så kjenner jeg på at det er en tid for alt. Jeg er takknemlig for tiden min i Kristiansand, og jeg vet at relasjonene er sterke nok til å bli bevart selv om vi er på forskjellige steder.

Nærlandstranda

Nå er jeg hjemme på Jæren. Det er deilig med det flate landskapet og de lange strendene. En joggetur her føles nesten ikke som trening, fordi naturopplevelsen er så sterk. Vinden kan til tider være sterk, men det fører til at man får frisk farge i kinnene og det er deilig når man får medvind.


Tidligere denne uka var jeg på fjelltur sammen med en veninne. Jeg har alltid likt å være i aktivitet, men det er først de siste årene at jeg har blitt veldig glad i friluftslivet. Å kunne reise bort fra avtaler, forpliktelser, PC og mobildekning er et kjærkomment avbrekk i en travel hverdag. Selv i ferien er det ting som skal ordnes til høsten, det er tid foran pcen, holde kontakten med andre og dårlig samvittighet hvis ikke tiden blir brukt fornuftig.

Haukeliseter

Turen gikk i området rundt Haukeliseter. Da vi kom til Haukeliseter mandag ettermiddag kunne vi raskt konstatere at temperaturen var betydelig lavere enn i Kristiansand, det regnet godt og på fjellene var det ikke lite snø. Men vi startet med frisk mot på den seks timer lang turen inn til Holmevasshytta. Vi kunne ikke forestilt oss at vi skulle gå i nesten bare snø, og jeg speidet usikkert opp mot fjelltoppene hvor snøen hang utfor kanten og på bekker og elver som kom frem under snøen. Heldigvis kom vi oss trygt både opp og ned, tirsdagen var det bedre vær og vi gikk ned på fem timer. Vi var fornøyde med å gå 11 av døgnets 24 timer, og følte oss som to sporty jenter.



På fjelltur får du god tid til å tenke. Du kan ta tak i de tankene du vil, og la resten fare hvis d klarer. Samtidig er det godt å være to, fjellvettreglene sier at du aldri skal gå alene og Bibelen sier at når dere er to, kan den ene dra den andre opp når den faller. Det er fint å ha noen å diskutere veivalg med, å dele opplevelser med og snakke med om det som måtte komme opp av tanker og problemer.

Denne gangen tenkte jeg mye på hva det vil si å gå utenfor sin komfortsone. På denne turen gikk jeg utenfor min komfortsone. Også i andre sammenhenger er dette relevant. Hvis jeg kan strekke meg litt lenger, delta i settinger hvor jeg ikke er på hjemmebane, så kan det åpne noen dører. For eksempel er det mange mennesker som ikke er interessert i kirken eller kristne, men som trenger at noen bryr seg om dem. Som trenger å se at evangeliet om Jesus er et godt budskap for alle mennesker. Og at Jesus er interessert i vanlige mennesker med hverdagslige problemer. Kanskje må vi bryte noen grenser og våge å ta noen utfordringer. Jesu disipler levde grensesprengende liv. Noe mindre skal ikke vi gjøre. For hvordan kan vi forvente at mennesker kommer til vår hjemmebane, hvis ikke vi er villige til å møte dem i miljøer hvor de kjenner seg hjemme?