Vårdag i Kristiansand

Årets første langtur i Jegers 

 

 

 

 

Tid for bønn

Jeg har ingen kjendisstatus til å bruke for å arrangere en veldedighetsaksjon,
ingen stemme for å arrangere en veldedighetskonsert,
men jeg ber for Japan,
og vil oppfordre deg til det samme.

Frihet?

Våg å være deg selv

Kanskje kan vi i flere sammenhenger våge å vise vår svakhet? 

Si at vi trenger hjelp, be om en tjeneste  

Det er utfordrende å være sårbar.  

Det kan være hardt å være menneske. 

Våg å stå for noe!

I dag skal du helst passe inn, alt er lov, så lenge det ikke blir for ekstremt, føl deg fri.. 

Kanskje har vi aldri vært så lite fri som nå?

Ikke ta stilling til for mye

Ha store planer for fremtiden.

Realiser deg selv.

Ikke tenk på andre

Få med deg alt

Gå sist til sengs

Ikke si nei til en invitasjon

Vær godt trent og ha helst suksess også på idrettsfronten

Redd for hva du går glipp av

Bli kjent med mange, men ikke la noen få komme inn på deg

Ta på deg maske, for du må huske at svake sider skal skjules.

Er dagen lang, ikke bry andre.

Eller lev åpent og ærlig. 

Det er ditt valg.

Tenker at i dag er dagen for å blogge om et overfladisk tema. Siden jeg vet at jeg ikke er særlig flink til det, velger jeg heller å føre i tastaturet (kan jo ikke si føre i pennen) litt av det som rører seg i tankene en torsdag på biblioteket på skolen. Likevel tror jeg at når bloggens tittel henspiller på at det finnes en tid for alt; altså en tid for å tie og en for å tale, stiller det visse krav til bloggens innhold.

Vil med det samme takke mine lesere som stadig er innom, og etter å ha tenkt litt, har jeg kommet frem til at det er helt fint at dere ikke legger igjen så mange kommentarer. Jeg er selv innom andres blogger, og synes det er herlig å slippe å kommentere, selv om jeg leser noe. Men hvis du hadde tenkt å gi meg en kommentar, men tenker nå at det er unødvendig, tenk om igjen, for jeg blir veldig glad!

Jeg har i dag sånn uoffisielt startet på semesteroppgaven min, som skal inneholde 4500 ord. Denne oppgaven skal jeg jobbe med til slutten av mai, noe som sier litt om hva de forventer av presis språkbruk og velformulerte poeng. Jeg kan si at heldigvis har jeg god tid, men vet at det vil kreve en stor innsats fra min side. Å være student kan være en prøvelse i selvdisiplin for enhver som kommer fra en grunnskoleopplæring hvor ting har en tendens til å komme rett i hendene. Ikke slik å forstå at det ikke kreves mye innsats i grunnskolen, det er jo her grunnlaget legges, men heller i forhold til oppfølging og en viss sturktur på timeplanen. Nå har jeg undervisning to dager i uken, da jeg kan møte på skolen hvis jeg vil. Ellers er det opp til meg å være forberedt til eksamener i mai, bare avløst av et par obligatoriske veiledninger.

Så slik er min hverdag. Som mange andre studenter har jeg aldri fri, men det hører også med til sjeldenhetene at det er noe jeg må gjøre. Dette stiller krav til min evne til å sette meg mål og faktisk få noe gjort. Jeg kan jo sove lenge i morgen og dagen etter, men jeg tror at en viss struktur er både viktig og nødvendig for at man (i hvertfall jeg) skal ha en meningsfylt studietilværelse.

Yes.. Ha en god dag!