Problemstillingen er i vinden. Ikke direkte, men gjennom hvordan vi møter nåtidens utfordringer. Er Bibelen gått ut på dato?
Det som gjør det ekstra skummelt å vike fra Guds Ord, er at Jesus holder sitt Ord høyt. Han sier i Matt. 24,35 "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå". Videre i Mark. 8,38: "For den som skammer seg over meg og mine ord i
denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over
når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.» Den som skammer seg over meg og mine ord sier Jesus her. Det er vel nettopp det vi gjør, når vi ikke tar konsekvensene av det som vi leser. Da blir Bibelen bare en av flere standarder som vi måler det gode liv ut fra.
Jesus møter oss i sitt Ord. Når vi hører evangeliet, får vi et møte med Jesus. Loven er også nyttig, fordi den blant annet viser oss synd og gjør oss mottakelige for evangeliet. Hvis vi ikke kjenner oss som syndere, har vi ingen bruk for Guds nåde. Derfor må heller ikke lov og evangelium skilles. Vi må holde fast på Guds standarder, for å se at vi har bruk for Jesus. Som Paulus sier, "Men der synden ble stor, ble nåden enda større" (Rom. 5,20b)
I Johannes Åpenbaring formaner Jesus menighetene i den siste tid til å holde fast på det de har. Hva er det vi har om ikke Guds Ord? Det er jo her vi finner ut hvem Jesus er. Det er her Gud møter oss. "Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi Ord" (Rom. 10,17).
Har vi et evighetsperspektiv over livet? Da er det lettere å vise til rette og formane, fordi Guds Ord taler om et liv som ikke slutter den dagen vi legemlig legges i grav. Når vi har evighetsperspektiv blir et menneskes dager kort.
Som kristne kan vi få holde frem Guds Ord, fordi vi tror at det Gud har sagt, er godt for alle mennesker. Så kan vi øve oss på å være sannheten tro i kjærlighet. For det var slik Jesus var. Han fremholdt Guds standarder og gikk aldri på kompromiss med sannheten. Samtidig møtte han syndere med en enorm kjærlighet. Og her snakker vi om Han som selv var uten synd! Guds Ord forteller oss at alle mennesker er syndere (Rom. 3,23), og det bør gjøre oss ydmyke i vår formaning av andre. Bibelen taler om å ikke se flisa i vår brors øyne, og glemme vår egen bjelke (Matt. 7,3). Samtidig kan vi frimodig holde frem Guds Ord og prøve oss selv mot det. Bibelen taler ofte om å vise kjærlighet og tale hverandre til rette. Hva er bedre enn om vi kan få være med å berge sjeler fra den evige fortapelse, ved å holde frem Guds standarder, fordi vi er glad i mennesker. Det er ikke alltid det som ved første øyekast glimrer mest, som faktisk er det beste for oss mennesker. Og der er jeg glad for at Gud allerede har sagt hva som er til gagn for oss.
"Herre, hvem skal vi gå til?" svarer Peter når Jesus spør om de vil gå bort fra Han (Joh. 6,68). Slik kjenner jeg det i møte med utfordrende tekster. Jeg må ta dem på alvor, fordi det er i Guds Ord jeg har møtt og stadig møter Jesus. På en spesiell måte har han knyttet løfter til det å stole på Hans Ord. Hvis jeg skal begynne å tvile på om det virkelig er Guds tanker eller bare et menneskes tanker, så mister troen litt av sitt fundament. Jeg ser meg avhengig av at det som står i Bibelen er Guds Ord, for at jeg skal kunne leve i troen på Jesus. Og Jesus fremholder hele Skriften som Guds Ord, Han sier at skriftene vitner om han (Joh. 5,39) og bruker stoff fra det gamle testamentet som mange i dag betviler er historisk korrekte. Ett eksempel er historien om Noah (1. Mos. 6-9). Det virker i hvert fall ikke som Jesus har noen problemer med den (Matt. 24,38).
