Krimforfatter angrer brutale scener

http://www.vl.no/kultur/jo-nesbo-angrer-brutale-scener/                                                                            Jeg var tidligere begeistret for Jo Nesbøs svært spennende kriminalbøker. Skildringene ble etter hvert for grove og bestialske til at jeg kunne klare å hygge meg, og jeg sluttet å lese. Har mistet interessen for kriminalitteratur, virkeligheten er mer enn nok for meg, så brutal og voldsom som den er. Tror ikke det er sunt når krimforfattere prøver å overgå hverandre i brutalitet. Det gjør noe med oss som lesere, som går inn i dette universet. Vi blir påvirket av alt vi fyller oss med, og jeg foretrekker mer oppbyggelig litteratur. Likevel har jeg satt pris på en del av litteraturen til Agatha Christie, klassisk, britisk krim, hvor detektiven kommer opp med en genial løsning på en mordgåte. Der er forfatteren mer opptatt av å bygge spenningen opp mot detektivens detaljerte resonnement for å løse mysteriet, enn å male bestialske bilder for leserens øyne.

Trening og tur

På tur til Høgåsen med Tuva

Har vært en travel jobbhelg, men tok meg tid til flere treningsøkter. To av dem var sammen med Tuva som jeg er glad for å ha blitt kjent med. I dag har jeg løpt i shorts for første gang i år, og det var ikke kaldt i det hele tatt. Gleder meg over at vi endelig fikk en vårlig solskinnsdag!

Skriv deg på hjertet mitt Jesus!

Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte,
du min konge og min Gud,
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus i fra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være

En salme av Thomas Kingo (1689) som har fått stor betydning for meg den siste tiden.

Hverdagsliv - en oppdatering

3 sprø jenter

Etter at jeg begynte å jobbe i Flekkefjord har jeg vært med på mye som jeg ikke har gjort tidligere. Av viktige og uviktige ting kan nevnes: å spise god mat på hjortefarm i Hægebostad med jobben. Å ha sovet så lite gjennom ei uke, at jeg bare trente to ganger. Lært om trosopplæring av en tryllekunstner. Sovet i kirka, undervist for konfirmanter og hilst på biskopen i Agder og Telemark. Lest Vårt Land daglig. Tenkt at det er ok å ikke være spesielt opptatt av at jeg ikke har eksamen. Blitt mer glad i å snakke i telefonen. Innsett at sosiale medier kan dekke litt mer av det sosiale behovet enn jeg før har villet innrømme.  Flere ting kommer etter vært.

Trives med å komme til nye steder, gjerne små plasser, og få et innblikk i hvordan hverdagen ser ut for folk.

Har desverre lært meg til en uvane med å planlegge litt for dårlig tid, jeg som alltid har vært på tiden. Er i ferd med å rette det opp igjen da, misliker selv å måtte vente på andre.

Trener en del, og har som mål å springe Maraton i Stavanger om et par måneder, hvis jeg får trent som planlagt. I tillegg ser jeg frem til fjelltur til bla. Trolltunga i sommar, og vil gå litt med tung sekk for at turen ikke skal bli for tung.

Søndag kveld var jeg i Kristiansand og besøkte gode venner. En fordel med å jobbe mange ettermiddager og kvelder, er at jeg kan ta litt ekstra fri av og til. Dermed ble jeg over til mandag. Ekstra gøy var det at Marianne trosset uværet og kom opp for å treffe meg. Stor glede! Deilig å snakke sammen, le og dele fra livet.

Merker at jeg savner mange av vennene mine, som bor på ulike steder rundt om i landet. Samtidig er jeg glad at vi snakker så åpent og naturlig når vi først møtes. 


Ha en strålende dag! :)

Er Bibelen virkelig Guds Ord?

Problemstillingen er i vinden. Ikke direkte, men gjennom hvordan vi møter nåtidens utfordringer. Er Bibelen gått ut på dato?

Det som gjør det ekstra skummelt å vike fra Guds Ord, er at Jesus holder sitt Ord høyt. Han sier i Matt. 24,35 "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå". Videre i Mark. 8,38: "For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.» Den som skammer seg over meg og mine ord sier Jesus her. Det er vel nettopp det vi gjør, når vi ikke tar konsekvensene av det som vi leser. Da blir Bibelen bare en av flere standarder som vi måler det gode liv ut fra.

Jesus møter oss i sitt Ord. Når vi hører evangeliet, får vi et møte med Jesus. Loven er også nyttig, fordi den blant annet viser oss synd og gjør oss mottakelige for evangeliet. Hvis vi ikke kjenner oss som syndere, har vi ingen bruk for Guds nåde. Derfor må heller ikke lov og evangelium skilles. Vi må holde fast på Guds standarder, for å se at vi har bruk for Jesus. Som Paulus sier, "Men der synden ble stor, ble nåden enda større" (Rom. 5,20b)

I Johannes Åpenbaring formaner Jesus menighetene i den siste tid til å holde fast på det de har. Hva er det vi har om ikke Guds Ord? Det er jo her vi finner ut hvem Jesus er. Det er her Gud møter oss. "Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi Ord" (Rom. 10,17).

Har vi et evighetsperspektiv over livet? Da er det lettere å vise til rette og formane, fordi Guds Ord taler om et liv som ikke slutter den dagen vi legemlig legges i grav. Når vi har evighetsperspektiv blir et menneskes dager kort.
 
Som kristne kan vi få holde frem Guds Ord, fordi vi tror at det Gud har sagt, er godt for alle mennesker. Så kan vi øve oss på å være sannheten tro i kjærlighet. For det var slik Jesus var. Han fremholdt Guds standarder og gikk aldri på kompromiss med sannheten. Samtidig møtte han syndere med en enorm kjærlighet. Og her snakker vi om Han som selv var uten synd! Guds Ord forteller oss at alle mennesker er syndere (Rom. 3,23), og det bør gjøre oss ydmyke i vår formaning av andre. Bibelen taler om å ikke se flisa i vår brors øyne, og glemme vår egen bjelke (Matt. 7,3). Samtidig kan vi frimodig holde frem Guds Ord og prøve oss selv mot det. Bibelen taler ofte om å vise kjærlighet og tale hverandre til rette. Hva er bedre enn om vi kan få være med å berge sjeler fra den evige fortapelse, ved å holde frem Guds standarder, fordi vi er glad i mennesker. Det er ikke alltid det som ved første øyekast glimrer mest, som faktisk er det beste for oss mennesker. Og der er jeg glad for at Gud allerede har sagt hva som er til gagn for oss.

"Herre, hvem skal vi gå til?" svarer Peter når Jesus spør om de vil gå bort fra Han (Joh. 6,68). Slik kjenner jeg det i møte med utfordrende tekster. Jeg må ta dem på alvor, fordi det er i Guds Ord jeg har møtt og stadig møter Jesus. På en spesiell måte har han knyttet løfter til det å stole på Hans Ord. Hvis jeg skal begynne å tvile på om det virkelig er Guds tanker eller bare et menneskes tanker, så mister troen litt av sitt fundament. Jeg ser meg avhengig av at det som står i Bibelen er Guds Ord, for at jeg skal kunne leve i troen på Jesus. Og Jesus fremholder hele Skriften som Guds Ord, Han sier at  skriftene vitner om han (Joh. 5,39) og bruker stoff fra det gamle testamentet som mange i dag betviler er historisk korrekte. Ett eksempel er historien om Noah (1. Mos. 6-9). Det virker i hvert fall ikke som Jesus har noen problemer med den (Matt. 24,38).

Det er godt å være hjemme..

Hjemme hos far

Litt mye snø i desember da..

Med mor og Noa på tur

 

Blir greit å komme tilbake hit også.. .:)

 

Kjenner meg rikt velsigna og er takknemlig for mange flotte mennesker som jeg får ha i livet mitt. Forrige helg var jeg i Kristiansand og på Østlandet hos gode venner. Også denne uka har jeg blitt sett og møtt, gjennom møter med ulike mennesker, på jobb og på fritida. For meg er det godt å bli utfordra, oppmuntra, motivert og veileda gjennom møter og samtaler. Samtidig har jeg også blitt positivt overraska over hvor mye meningsfullt som kan snakkes om via facebook, telefonsamtaler og smser. Er fortsatt stor tilhenger av det som skjer når vi møter hverandre ansikt til ansikt, men innser at kommunikasjon gjennom nettverk kan være et godt supplement i en relasjon. Er glad i min familie og setter pris på hver enkelt venn jeg har. Jeg kjenner det er berikende å få dele livet med disse menneskene. Det er nåde. Takk.

Selvdigging

Jeg er i bokhandelen og ser hvordan hyllene bugner av bøker. Forbløffende mange omhandler mennesker. Jeg ser biografien til Dronning Sonja, Heidi Løke, Åslaug Haga, Steffen Iversen og Dagfinn Høybråten. For å nevne noen.

Kanskje er ikke det mest overraskende at så mange har lyst til å fortelle om livet sitt, men at det finnes et marked for det. At vi som er lesere er så opptatt av andres privatliv. Blogging er kjempepopulært, og mange har flere hundre som stikker innom deres side daglig.

Et menneskes historie er spennende. Vi vil bli sett av andre, og søker bekreftelse gjennom offentlige publikasjoner og ytringer. I vår hyperteknologiske verden skal man skape en identitet og bli sett, også gjennom skjermen. Det blir viktigere å dokumentere at vi var med på det som skjedde, enn å faktisk være til stede  med hele seg, å leve i øyeblikket. Hvordan vil kjolen min ta seg ut på bildet? Hvor mange "likes" kan jeg få? Facebook har blitt et utstillingsvindu, hvor vi digger og ærer det pene og fullkomne. Så skummelt å bygge sitt liv på det.
 
Merker selv hvordan jeg kan bli oppslukt av å lese om andres hverdager. Et menneskeliv er så fasinerende og interessant. Må ikke glemme å si verdifullt. Enhver har sin egen historie, samtidig som vi har noe felles, som gjør at vi kan kjenne oss igjen i hverandre. Men kanskje skal vi ikke vite alt om familie, venner og bekjente på denne måten.

Jeg slår et slag for den fortrolige samtalen. For en kveld med gode venner. En sommernatt under åpen himmel. En joggetur under stjernene. En kopp te hos naboen.
Uten kamera til stede.

 For hva gjør det med oss? Er vi blitt så opptatt av å følge andres liv at vi glemmer at vi former vårt eget?