Er det noe mer enn is, brus, folketog og norske flagg?
17. Mai kan fort bli en ensom dag.
Dagen man virkelig skal stå sammen som nasjon og feire med mange kjente.
La glede og fellesskap overstrømme oss.
Er det slik at sammen er man mindre alene?
Har du tenkt over hva vi feirer?
Hva feirer du?
Bør kjenne på en pliktfølelse for å delta i en felles feiring denne dagen? Selv er jeg litt usikker. Om man heller vil bruke dagen på en annen måte, er det ok? Sove gjennom dagen, gå en lang tur ute i naturen eller stikke til et annet land... Jeg er ikke særlig fan av 17. Mai, men har tenkt litt på om det egentlig er noe man trenger å være tilhenger av. Jeg er takknemlig for at vi fikk Grunnloven og at vi siden ble et eget land. Jeg er glad for at barn og voksne kan gå i tog, og at vi ikke har svære militærparader. Jeg synes det er viktig at vi er bevisst på hvor priviligerte vi er som ikke er i krig i dag, og at vi også minnes de som har mistet livet i krig. Jeg ser hvordan barna fryder seg. Hvordan vi denne dagen holder frem fellesskapet og ser på hverandre som landsmenn, i stedet for konkurrenter.
Kanskje er det slik at vi bør feire denne dagen med å delta i fellesarrangementer, for å vise at vi bryr oss. Ikke det at folk lar være å møte opp, i Kristiansand yrer det av mennesker på gata. Selv har jeg funnet ut, etter å ha gått flere runder med meg selv, at jeg kan delta på noen arrangementer, som å se borgertoget og synge nasjonalsangen, men ellers gjøre det jeg vil.
Jeg tror jeg vil få et annet forhold til 17. Mai når jeg er i en annen livsfase. Men akkurat i dag, som student i en by jeg ikke enda har et nært forhold til, kjenner jeg at jeg er fornøyd med det jeg har vært med på.
Bra innlegg Marie, nyt friheten din du. Det er jo det 17 Mai egentlig handler om, under alle tradisjonene.
SvarSlett