Er du en struts?

Som stikker hodet i jorda når problemene blir for store


Som tror at det du ikke vet, har du ikke vondt av


Naiv nok til å tro at om du ikke ser noen andre, så ser ikke de andre deg

Du gjør som andre, tror at det gyldiggjør dine handlinger

Som et barn som skylder på andre når det gjør noe galt, legger også vi skylden på samfunnet, befolkningen eller systemet. Det kjennes godt å plassere skylden et sted utenfor seg selv. 

Jeg stoppet ikke da jeg så en kvinne som gråt, fordi ingen andre stoppet, det var jo noen andres ansvar, noen var nærmere enn meg..


Hva er normalt? Normalt er en relativ standard som ikke gir oss noen fast norm for våre handlinger. Hva som er normalt skifter med tiden. Det er som et gjennomsnitt av befolkningen. 
Hvis mange beveger seg bort fra en grunnleggende norm eller verdi vil det bli normalt. Det gjør det ikke mer riktig eller sant.

Til minne, ro og ettertanke

Etter dager i stillhet

Før og etter
Tragedien i Oslo og på Utøya.
Uvirkelighet.
Samfunnet stopper opp
Gråt for ofrene, de etterlatte,
for vårt land og for hva et menneske er i stand til.

Før og etter
22.07.2011
Uforståelig
Menneskes sårbarhet
Et skudd
En livsline kuttet av
Historie

Fra glede, agurknyheter og klaging over sommerværet
skiftes brått perspektivet.
Flere og flere grusomme detaljer omkring tragedien rulles opp på landets tv- og radiostasjoner.
Fra å ane at terroren har kommet til Norge, blir tragediens omfang bare større og større i det vi våkner opp til en ny dag.

Man kjenner kvalmen.
Tomhet.
Likevel oppmuntret av det norske folk som står sammen.
Det gir håp.

Politi, redningsmannskap og politikere har taklet dette på en forbilledlig måte.
Intet mindre skal sies om det norske folk.
Tusener, titusener og hundretusener har møtt opp til markeringer.
Vi står sammen om omsorg, demokrati og åpenhet.
Vi har møtt hat med kjærlighet.
For bare kjærligheten kan overvinne hatet.

For størst av alt er kjærligheten.

Før og etter
Det skal aldri og vil aldri bli glemt.
Vi vil kjempe videre, som de omkomne kjempet for det de stod for.
Hvil i fred.

Mine tanker går til de etterlatte

Smak av sommer

Det er ferietid, noe som er grunnen til at det har blitt lite blogging den siste tiden. Her er en liten smakebit av min sommer:

Utsikt fra Dalsnuten i Sandnes

Rjukan

Solnedgang på Ølberg

Gaustatoppen

 På klare dager kan man visstnok se 1/6 av Norge, men tåken gjorde at vi ikke visste om vi var på toppen før vi plutselig såg at vi ikke kunne gå lenger opp. Tida ble forresten veldig god; 1 time og 20 minutter opp, vi liker å gå raskt, selv om det ikke er et mål i seg selv. 

Endelig forsvant tåken- men vi var nesten nede igjen

Jeg liker ikke å legge ut bilder av folk uten å høre med dem, derfor er bilder av mine venner utelatt denne gang.
Har sett litt mer av vårt land og jeg kjenner at jeg blir bare mer og mer glad i Jæren. Kan nesten si at jeg elsker det åpne landskapet. Det fasinerer meg at hver plass har sin egen historie- og jeg tar meg selv i å tenke hvordan min historie ville blitt om jeg vokste opp et annet sted. Hvordan mennesker finner sin plass i verden og hva man gjør med de mulighetene man får, er spennende. 


Jeg merker også at jeg tenker litt annerledes når jeg går utenfor de vante omgivelsene og rutinene. Hvordan jeg ser på meg selv og hva som er viktig for meg er noe jeg har tenkt på de siste dagene. På flere områder har jeg blitt utfordret eller utfordret meg selv. Jeg tror det er viktig, om ikke nødvendig i blant.


Sommeren har også inneholdt mye jobbing, jeg har vært leder på Kidz Camp i Lyngdal, vært i bryllup, trent med venner ( noe jeg savner i Kristiansand- gi en lyd hvis du er interessert i å joine), jentetur til Heges hytte i Hunnadalen med bading og gåtur og ellers mye innevær og tid til å planlegge og glede seg til mer ferie. Sommeren har vært utrolig bra så langt, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Til slutt;
De sier at den beste tiden er den du bruker sammen med venner. Det er jeg veldig enig i.

Har nesten glemt hvordan det er å se sola på Jæren.

Min helg på fjellet

I helga har jeg vært på hyttetur med gode venner. Jeg synes det er herlig å komme seg bort fra de vante omgivelsene i blant, for å slappe skikkelig av. Hente vann i bekken, bruke strøm fra solcellepanel og ta dagens bad i et fjellvann hører likssom med. Å våkne opp til stillhet, bare avbrutt av fugler som leker og synger utenfor vinduet, er deilig. Sola skinner inn og det frister å bruke dagen i den nesten urørte fjellheimen.


På en måte vil jeg si at å gå legitimerer samværet på en spesiell måte. Jeg vet ikke om du har tenkt på hvor mye lettere det kan være å snakke sammen når man beveger seg, i stedet for å sitte rett overfor hverandre ved et bord. I tillegg gjør det meg mer avslappet at jeg har noen å dele opplevelsene med, noen som er tilstede i naturen med hele seg, uten at vi alltid trenger å kommunisere med hverandre. Noen ganger når du skal sette ord på noe som du opplever som veldig sterkt eller fint, kan du oppleve at ordene ikke strekker til. Forklaringer kan raskt sette ordene i sentrum, og opplevelsen i bakgrunnen. Derfor synes jeg det er fint å gå på tur sammen, for ofte synes jeg at de beste opplevelsene er de jeg deler med andre.


Noen liker komfortable hytter med parabol, strøm og innlagt vann, mens andre er mer enn fornøyd med tak over hodet, stearinlys og utedo. Hver hytte til sitt bruk sier jeg, glad for mellomløsningen som vi fant denne gangen. Jeg sier takk til mine turvenninner og oppfordrer andre til å ta en helg på hytte i den vakre naturen vår.


Jeg digger høfligheten på fjellet, hvor man hilser eller slår av en prat med de man møter.
Jeg må takke Turistforeningen for åpne hytter og det norske folk for at ordningen fungerer.
Jeg liker at jeg blir anpusten og sliten, selv om jeg bare går.
Jeg setter pris på å føle meg liten i blant, omgitt av et mektig skaperverk, fordi jeg ofte har lett for å sette meg selv i sentrum. Jeg er tilstede- de små tingene gjør meg glad.
Det gjør meg mindre rastløs å være underveis - det er turen som er målet.

Dagens helter

Jeg vil påstå at hvilke forbilder vi har og hva vi ser på som statussymboler, sier noe om oss mennesker.

Trening er i vinden som aldri før. Man skal være i god fysisk form, selvfølgelig i tillegg til å være en vellykket forretningskvinne, en god veninne og et pliktoppfyllende familiemedlem. Helse er blitt et statussymbol, et mål i seg selv mer enn et middel for å takle hverdagen på best mulig måte. Noen lever for trening, andre trener for livet. Uansett tror jeg det er viktig å huske på at vi ikke "stresser oss" mot bedre helse. Noen ganger er det faktisk bedre å slappe av. Det er nok av utfordringer som må takles og frister som må nås, om ikke trening også blir noe man presser inn i timeplanen for at det skal se bra ut. Jeg trener fordi det gir meg noe. Ikke bare bedre helse, men fordi jeg liker det og fordi at jeg selv har erfart mange positive sider ved fysisk aktivitet. Jeg tror populariteten omkring sykkelritt og mosjonskonkurranser kan bidra til at flere finner treningsglede og motivasjon frem mot løp. Men jeg tror man skal være bevisst på hvorfor man trener og også reflektere litt rundt om man kanskje ofrer for mye for å bli nummer en.

I noen av de idrettene som får mye mediedekning, finner vi idrettsheltene som har møtt motgang, trent iherdig, vært ute mange vinternetter og som igjen og igjen klarer å hevde seg i internasjonale konkurranser. I tillegg har vi jo fotball, noe som er idretten over alle idretter for mange mennesker, men som jeg ikke vil bruke tid på her. Jeg vil ikke ta bort glansen fra de prestasjonene som har blitt gjort opp gjennom tidene, bare nevne at en toppidrettsutøvernes hverdag ofte er helt ulik gjennomsnittnordmannens dagligliv. Trening er jobben din, og resten av livet ditt tar andre hånd om. Dette gjelder selvsagt ikke alle, jeg synes det står respekt av de som såvidt får økononomisk støtte, som har treningsleirer i skogen i nabolaget og som jobber ved siden av idretten. Kanskje får de en notis i lokalavisa når det går bra i mesterskap.

Hvem er ditt forbilde eller din helt?
Er du en hverdagshelt?
Det fascinerer meg at mennsker er så forskjellige. Hver enkelt er satt sammen på en unik måte, som gjør at du er interessant akkurat som du er. 
Mennesker som dag etter dag går på jobb med energi som smitter over på dem de møter.
Folk som smiler til deg selv om du ikke vet hvem de er. Venner som forandrer alle planlagte avtaler, fordi de vil bruke tid med deg. Familiemedlemmer som lærer deg forskjellen på å gi og å ofre. Mennesker som stråler livsglede. Kassadamen som sier hei til  kunde nummer ti, selv om de ni foregående ikke har sagt hei tilbake. Alle de som sier ja, men som alltid får nei igjen.
Utholdenhet.
En dyd som jeg gjerne vil ha frem igjen i lyset, uten at det skal skygge for det impulsive.

Hverdagshelter.
Kjenner at jeg liker det ordet.  

Hverdagsliv

Hører Paul Colman synge om hvis han var Jesus, gleder meg over at det er helligdag i morgen og prøver å finne noen å henge med i sommer.. Forstår nå hvorfor det ble så mange statusoppdateringer på facebook for et år siden, det blir fort der jeg er sosial i ferien. Liker ikke. Satser på bedre vær, noen helgeturer og et mer sosialt liv etter hvert. Stor overgang å komme hjem fra studenttilværelsen på Sørlandet. Savn.