Hører på Bjørn Eidsvåg for tiden.
Man kan mene mye om han og musikken hans, men jeg tror det jeg liker så godt, er at han synger om det som få andre synger om. Han setter ord på smerten som mange kjenner på; sorg, skam og andre følelser. Tekstene forteller om virkeligheten slik som noen kan oppleve den. Det virker falskt og overfladisk å bare komme med de lyse og positive tingene. De fleste opplever tyngre tider, og gjennom musikken til Bjørn Eidsvåg, opplever jeg at noen av disse skjulte og mindre pynta sidene ved livet blir satt ord på.

Det er nesten som med Salmenes bok i Bibelen. På en side står salmer som uttrykker glede og avhengighet til Gud, på neste side spør forfatteren hvorfor Gud har forlatt han. Det gjenspeiler likssom livet vårt, som verken er bare positivt eller negativt. Alt kan være blandet sammen. Gråt kan avløse glede, lovsangssanger og klageviser side om side. Det som jeg liker så godt, er at alle salmene er til Gud. Salmistene kommer til Gud med alle ting, også sine smerter og sår. Det er det verdt å huske på. Man kan også tenke at når man ber Salmenes bok er man med på å be for foreldreløse, ofre for krig og forfulgte kristne og legge dem frem for Gud. Mange kristne ber disse bønnene og det kan være godt å av og til slippe å finne opp ordene på ny.

Vil ta med et sitat fra boken DEN BIBEL JESUS LESTE av Philip Yancey:

"Så rart at en kultur som smisker for Michael Jordan, og til og med dårlige rollemodeller som Dennis Rodman eller Madonna, har så vanskelig for å gi Gud ære."