Thoughts of the day

Jeg synes norsk er et lite presist språk. Foreleseren nevnte det på skolen i dag, men også tidligere har jeg tenkt på hvor vanskelig det kan være å uttrykke seg nøyaktig på norsk. For å variere bruker jeg en del egendefinerte ord, som galgodt, vannvittig gildt eller konge, alle brukt om noe som er veldig bra eller holder høy standard. Men det er en grense for hvor kult det er å bruke disse ordene gang på gang. Kanskje er det ikke så rart at vi importerer flere og flere ord fra engelsk. "Coach", "empowerment" og "teambuilding" er eksempler som jeg kommer på, som ikke blir det samme når du skal prøve å oversette dem til norsk. I greskstudiene merker forskjellen, det finnes mange varianter av det som på norsk har fellesbetegnelsen "kjærlighet". Et sted leste jeg at eskimoene på Grønland har cirka 20 ulike ord for snø. Jeg synes det er interessant at språket utvikler seg ettersom vi har behov for ord til nye fenomener. Og at det er vi som bruker språket som har makt til å velge hvilke ord vi vil bruke og utvikle, og hvilke ord som skal dø ut.