Det er godt å være hjemme..

Hjemme hos far

Litt mye snø i desember da..

Med mor og Noa på tur

 

Blir greit å komme tilbake hit også.. .:)

 

Kjenner meg rikt velsigna og er takknemlig for mange flotte mennesker som jeg får ha i livet mitt. Forrige helg var jeg i Kristiansand og på Østlandet hos gode venner. Også denne uka har jeg blitt sett og møtt, gjennom møter med ulike mennesker, på jobb og på fritida. For meg er det godt å bli utfordra, oppmuntra, motivert og veileda gjennom møter og samtaler. Samtidig har jeg også blitt positivt overraska over hvor mye meningsfullt som kan snakkes om via facebook, telefonsamtaler og smser. Er fortsatt stor tilhenger av det som skjer når vi møter hverandre ansikt til ansikt, men innser at kommunikasjon gjennom nettverk kan være et godt supplement i en relasjon. Er glad i min familie og setter pris på hver enkelt venn jeg har. Jeg kjenner det er berikende å få dele livet med disse menneskene. Det er nåde. Takk.

Selvdigging

Jeg er i bokhandelen og ser hvordan hyllene bugner av bøker. Forbløffende mange omhandler mennesker. Jeg ser biografien til Dronning Sonja, Heidi Løke, Åslaug Haga, Steffen Iversen og Dagfinn Høybråten. For å nevne noen.

Kanskje er ikke det mest overraskende at så mange har lyst til å fortelle om livet sitt, men at det finnes et marked for det. At vi som er lesere er så opptatt av andres privatliv. Blogging er kjempepopulært, og mange har flere hundre som stikker innom deres side daglig.

Et menneskes historie er spennende. Vi vil bli sett av andre, og søker bekreftelse gjennom offentlige publikasjoner og ytringer. I vår hyperteknologiske verden skal man skape en identitet og bli sett, også gjennom skjermen. Det blir viktigere å dokumentere at vi var med på det som skjedde, enn å faktisk være til stede  med hele seg, å leve i øyeblikket. Hvordan vil kjolen min ta seg ut på bildet? Hvor mange "likes" kan jeg få? Facebook har blitt et utstillingsvindu, hvor vi digger og ærer det pene og fullkomne. Så skummelt å bygge sitt liv på det.
 
Merker selv hvordan jeg kan bli oppslukt av å lese om andres hverdager. Et menneskeliv er så fasinerende og interessant. Må ikke glemme å si verdifullt. Enhver har sin egen historie, samtidig som vi har noe felles, som gjør at vi kan kjenne oss igjen i hverandre. Men kanskje skal vi ikke vite alt om familie, venner og bekjente på denne måten.

Jeg slår et slag for den fortrolige samtalen. For en kveld med gode venner. En sommernatt under åpen himmel. En joggetur under stjernene. En kopp te hos naboen.
Uten kamera til stede.

 For hva gjør det med oss? Er vi blitt så opptatt av å følge andres liv at vi glemmer at vi former vårt eget?

Who`s gonna save the world tonight?

"Who`s gonna save the world tonight?

Who`s gonna bring you back to life?

We`re gonna make it you and I

We`re gonna save the world tonight".

Dette er refrenget på den kjente sangen Save The World av Swedish House Mafia. Etter å ha hatt den på hjernen mer eller mindre gjennom hele sommeren, trenger jeg å tenke gjennom hva jeg synger.

I - Skal jeg redde verden? Som kan slite i møte med andre mennesker, med samfunnets krav eller dårlige forbilder. Jeg som ofte opplever at jeg kommer til kort. Riktignok snakker jeg for meg selv, det finnes mennesker som har gjort gode gjerninger for vår verden. Mor Theresa og Mamma Maggie kan være med å redde enkeltmennesker. Nelson Mandelas og Martin Luther King Jr.s kamper har hatt utrolig gode ringvirkninger. Mennesker kan virkelig gjøre en forskjell, og det vi kan frimodig få bruke våre talenter i tjeneste for andre. Ofte kjenner jeg likevel på egoisme og at ting koster mer enn det smaker. Kanskje jeg ikke er alene. Hvem skal jeg hente min styrke hos?

You and I - Fellesskapet er viktig, og det er sant at det er godt å være to, for da kan den ene dra den andre opp når han faller. Men også fellesskap kan gjøre feil. Organisasjoner som skal ta ansvar, men ender opp med maktmisbruk eller enkeltmenneskers ansvarsfraskrivelse. Organisasjoner består av folk som du og jeg. For å være sterke sammen trenger vi noen felles verdier som vi tror på og et mål som er verdt å ofre alt for. I individualismens tidsalder er det å løfte sammen viktigere enn noen gang.

I filmen Armageddon er det noen mennesker som blir sendt opp i verdensrommet for å ødelegge en asteroide som er på vei til jorda. De er de eneste som kan redde jorden, og mislykkes de, vil hele jorden ødelegges. Det er mye ansvar å bære for noen få mennesker.

Det finnes et annet alternativ. Det er en som har reddet hvert enkelt menneske på denne jorden. Det var en høy pris Jesus betalte, akkurat som Bruce Willis i Armageddon betaler med sitt liv for å ødelegge asteroiden. Det som er verdifullt er dyrt. Et menneskeliv er verdifullt. En ble ofret for at alle de andre kunne gå fri. Det skjedde en langfredag for to tusen år siden. For Jesus lever i dag og han reddet ikke bare verden, men han reddet deg fra en evighet borte fra Gud. Du som lever i 2012. Vil du ta i mot han?

For God so loved the World, that he gave his one and only Son, that everyone who believes in Him will not perish, but have eternal life.

OL-gull

Bilde fra veraaslarsen.com

J

Eirik Verås Larsen har tatt Norges første OL-gull i London.

Jeg blir inspirert når de som vinner ikke er kjepphøye og skråsikre, men mer ydmyke og glade for å ha prestert godt. Når de som vinner er de som har lagt ned enorme treningsmengder, trent når andre har hvilt og ikke gått inn selv om det regner. Å ha tro på seg selv, når resultatene uteblir. Å ha tro når andre har gitt opp. Det er motiverende å se at det gir resultater å være utholdende og ha tro på de målene man har sett.

Jeg blir rørt av idrettsprestasjoner. Enten det er håndballandslaget som spiller eller det er Verås Larsen som padler i kajakk. Spesielt radiokommentatoren gjorde en god jobb på P4 i går, og jeg måtte tørke flere tårer fra øynene. Som tidligere aktiv idrettsutøver lever jeg meg inn i situasjonen, og når de lykkes, kjennes det så godt. Vi kan få glede oss med hverandre.

I OL ser vi mennesker som brenner for noe og som er villige til å betale det som det koster for å nå målet. Når man legger ned mye tid og krefter i en ting, må andre aktiviteter forsakes. Hva brenner du for? Er du villig til å forsake andre ting som er mindre viktige i kampen for å nå målet du har satt deg?

Reklame

Utsikt fra Blåfjellenden

Etter nok en helg på fjellet er det på sin plass med litt reklame. Det er ikke noe du skal kjøpe, men et tilbud jeg anbefaler deg å benytte. Riktignok koster det litt å overnatte i hytte, men du kan sove gratis i telt. Turistforeningen har mange hytter på fjellet, som står åpne for alle som ferdes i vår vakre natur. Sjekk ut  http://www.turistforeningen.no/ eller http://ut.no/ for å planlegge turen. God tur!

Hege

Tid for tale

Etter flere måneders pause, vil jeg nå skrive et blogginnlegg igjen. Jeg vil ikke skrive bare for å skrive, men ønsker å dele det jeg har på hjertet. Når tankene blir mange og engasjementet stort, er det fint å kunne dele litt av det som ligger meg på hjertet.

Mye har skjedd i livet mitt de siste seks månedene. Jeg har flyttet fra Kristiansand, byen jeg har bodd i de siste tre årene. Det sies at det først er når man mister noe, at man visste hva man hadde. Med tiden min i Kristiansand er det annerledes. Selv om det har vært trist å flytte fra mine gode venner og fra menigheten min, så kjenner jeg på at det er en tid for alt. Jeg er takknemlig for tiden min i Kristiansand, og jeg vet at relasjonene er sterke nok til å bli bevart selv om vi er på forskjellige steder.

Nærlandstranda

Nå er jeg hjemme på Jæren. Det er deilig med det flate landskapet og de lange strendene. En joggetur her føles nesten ikke som trening, fordi naturopplevelsen er så sterk. Vinden kan til tider være sterk, men det fører til at man får frisk farge i kinnene og det er deilig når man får medvind.


Tidligere denne uka var jeg på fjelltur sammen med en veninne. Jeg har alltid likt å være i aktivitet, men det er først de siste årene at jeg har blitt veldig glad i friluftslivet. Å kunne reise bort fra avtaler, forpliktelser, PC og mobildekning er et kjærkomment avbrekk i en travel hverdag. Selv i ferien er det ting som skal ordnes til høsten, det er tid foran pcen, holde kontakten med andre og dårlig samvittighet hvis ikke tiden blir brukt fornuftig.

Haukeliseter

Turen gikk i området rundt Haukeliseter. Da vi kom til Haukeliseter mandag ettermiddag kunne vi raskt konstatere at temperaturen var betydelig lavere enn i Kristiansand, det regnet godt og på fjellene var det ikke lite snø. Men vi startet med frisk mot på den seks timer lang turen inn til Holmevasshytta. Vi kunne ikke forestilt oss at vi skulle gå i nesten bare snø, og jeg speidet usikkert opp mot fjelltoppene hvor snøen hang utfor kanten og på bekker og elver som kom frem under snøen. Heldigvis kom vi oss trygt både opp og ned, tirsdagen var det bedre vær og vi gikk ned på fem timer. Vi var fornøyde med å gå 11 av døgnets 24 timer, og følte oss som to sporty jenter.



På fjelltur får du god tid til å tenke. Du kan ta tak i de tankene du vil, og la resten fare hvis d klarer. Samtidig er det godt å være to, fjellvettreglene sier at du aldri skal gå alene og Bibelen sier at når dere er to, kan den ene dra den andre opp når den faller. Det er fint å ha noen å diskutere veivalg med, å dele opplevelser med og snakke med om det som måtte komme opp av tanker og problemer.

Denne gangen tenkte jeg mye på hva det vil si å gå utenfor sin komfortsone. På denne turen gikk jeg utenfor min komfortsone. Også i andre sammenhenger er dette relevant. Hvis jeg kan strekke meg litt lenger, delta i settinger hvor jeg ikke er på hjemmebane, så kan det åpne noen dører. For eksempel er det mange mennesker som ikke er interessert i kirken eller kristne, men som trenger at noen bryr seg om dem. Som trenger å se at evangeliet om Jesus er et godt budskap for alle mennesker. Og at Jesus er interessert i vanlige mennesker med hverdagslige problemer. Kanskje må vi bryte noen grenser og våge å ta noen utfordringer. Jesu disipler levde grensesprengende liv. Noe mindre skal ikke vi gjøre. For hvordan kan vi forvente at mennesker kommer til vår hjemmebane, hvis ikke vi er villige til å møte dem i miljøer hvor de kjenner seg hjemme?

Julestemning?

Er du i julestemning? Eller skal jeg heller spørre hvordan har du det? Nå, i dag, når vi snart åpner siste luke i adventskalenderen og skal være klar for høytidsdager. Hvilken stemning kjenner du på?

Er du stresset fordi du fortsatt mangler fire presanger som skal ligge under treet i morgen? Eller ble du ferdig med gavene før desember startet og er nå i full gang med å vaske ned huset til jul? Bake kaker? Gjøre klar ribba?

For mange er det dette julen handler om.
Vi klager over at vi ikke har fått den rette julestemningen, tradisjonene ble kanskje ikke fulgt helt som de pleier, snøen mangler eller vi føler ikke vi har tid til å sette oss ned å nyte juletreet som endelig er pyntet. I dag vil jeg utfordre deg til å løfte blikket. Det er ikke alle som har det like greit i julen. Kan du se et menneske som lengter etter å bli sett? Kan du gi litt av din tid for at andre det skal få en bedre dag? Kanskje er det på tide å legge individualismen litt til side og vise ekstra omsorg for hverandre i julen. Omsorg for mennesker som ikke har de samme forventningene som deg. Som håper at de kan få et varmt måltid mat, som lurer på hvor de skal sove eller hvordan de skal holde ut ensomheten når alle andre er sammen med familien.

Eller du kan ta litt tid for deg selv i løpet av julen, kanskje tar du deg sjelden tid til det. La tankene vandre. Kjenn at du lever. 
At du er bevisst på at alle hverdagene som går, er livet. Ta deg tid i høytiden til å ta et ekstra blikk på livet ditt. Våg å stille deg selv spørsmål eller utforsk det du brenner for. 
Det er tid for annerledes dager. Hvis du vil ha dem annerledes.

Dette kan være provoserende forslag i en hektisk tid, men det er helt greit. Jeg vil bare rope ut et NB! om at til mer vi girer oss opp, til lettere er det å bomme på hva julen er eller skal være. Forventingene kan bli enorme. Som en boble som bare blåses større og større eller en ballong som plutselig sprekker. Det er så lett å bli skuffet når forventningene blir høye for både barn og voksne.

Betlehem

Samtidig er forventning noe positivt. Advent betyr nettopp "komme", vi venter i forventning. Men hvis vi gjør julen til en prestasjon hvor det handler om å servere den perfekte middagen eller gi de beste gavene så tror jeg at vi er på feil spor. I hvert fall vil jeg at julen min skal handle om mer enn det. For mange er det selvsagt kjekt, men jeg har snakket med flere som er lei dette stresset rundt jul. Kanskje har det sammenheng med at jeg selv er for stor for å synes at julepresanger er årets høydepunkt, samtidig som jeg ikke har egne barn. Kanskje blir det annerledes en dag, slik at jeg vil holde fast på de tradisjonene som jeg synes er gode, samtidig som det ikke er der hovedfokuset mitt vil være. Jeg feirer jul med Jesus i sentrum. Så får du feire jul med eller uten Jesus. Dette budskapet fra Bonhoeffers bok Etterfølgelse vil i hvert fall jeg ta med meg inn i julen:

".. Det finnes bare en vei til frelse. Gud selv kler seg i menneskers skikkelse og kommer til dem. Guds Sønn levde i guddommelig skikkelse hos sin Far. Denne ga han avkall på og kom i stedet til oss mennesker i tjenerskikkelse (Fil 2,5ff). Den forvandlingen som ikke kunne skje hos mennesker, skjer nå i Gud selv. Guds avbilde, som var hos Gud fra evighet, tar nå på seg det falne, syndige menneskets skikkelse. Gud sender sin sønn "i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har" (Rom. 8,3).
   Gud sender sin Sønn -der ligger vår eneste redning. Han sender ikke en ny ide eller en bedre religion. Da ville han ikke nådd sitt mål. I stedet kommer et menneske til menneskene."

Fra fødselskirken i Betlehem

God jul!