Tid for tale

Etter flere måneders pause, vil jeg nå skrive et blogginnlegg igjen. Jeg vil ikke skrive bare for å skrive, men ønsker å dele det jeg har på hjertet. Når tankene blir mange og engasjementet stort, er det fint å kunne dele litt av det som ligger meg på hjertet.

Mye har skjedd i livet mitt de siste seks månedene. Jeg har flyttet fra Kristiansand, byen jeg har bodd i de siste tre årene. Det sies at det først er når man mister noe, at man visste hva man hadde. Med tiden min i Kristiansand er det annerledes. Selv om det har vært trist å flytte fra mine gode venner og fra menigheten min, så kjenner jeg på at det er en tid for alt. Jeg er takknemlig for tiden min i Kristiansand, og jeg vet at relasjonene er sterke nok til å bli bevart selv om vi er på forskjellige steder.

Nærlandstranda

Nå er jeg hjemme på Jæren. Det er deilig med det flate landskapet og de lange strendene. En joggetur her føles nesten ikke som trening, fordi naturopplevelsen er så sterk. Vinden kan til tider være sterk, men det fører til at man får frisk farge i kinnene og det er deilig når man får medvind.


Tidligere denne uka var jeg på fjelltur sammen med en veninne. Jeg har alltid likt å være i aktivitet, men det er først de siste årene at jeg har blitt veldig glad i friluftslivet. Å kunne reise bort fra avtaler, forpliktelser, PC og mobildekning er et kjærkomment avbrekk i en travel hverdag. Selv i ferien er det ting som skal ordnes til høsten, det er tid foran pcen, holde kontakten med andre og dårlig samvittighet hvis ikke tiden blir brukt fornuftig.

Haukeliseter

Turen gikk i området rundt Haukeliseter. Da vi kom til Haukeliseter mandag ettermiddag kunne vi raskt konstatere at temperaturen var betydelig lavere enn i Kristiansand, det regnet godt og på fjellene var det ikke lite snø. Men vi startet med frisk mot på den seks timer lang turen inn til Holmevasshytta. Vi kunne ikke forestilt oss at vi skulle gå i nesten bare snø, og jeg speidet usikkert opp mot fjelltoppene hvor snøen hang utfor kanten og på bekker og elver som kom frem under snøen. Heldigvis kom vi oss trygt både opp og ned, tirsdagen var det bedre vær og vi gikk ned på fem timer. Vi var fornøyde med å gå 11 av døgnets 24 timer, og følte oss som to sporty jenter.



På fjelltur får du god tid til å tenke. Du kan ta tak i de tankene du vil, og la resten fare hvis d klarer. Samtidig er det godt å være to, fjellvettreglene sier at du aldri skal gå alene og Bibelen sier at når dere er to, kan den ene dra den andre opp når den faller. Det er fint å ha noen å diskutere veivalg med, å dele opplevelser med og snakke med om det som måtte komme opp av tanker og problemer.

Denne gangen tenkte jeg mye på hva det vil si å gå utenfor sin komfortsone. På denne turen gikk jeg utenfor min komfortsone. Også i andre sammenhenger er dette relevant. Hvis jeg kan strekke meg litt lenger, delta i settinger hvor jeg ikke er på hjemmebane, så kan det åpne noen dører. For eksempel er det mange mennesker som ikke er interessert i kirken eller kristne, men som trenger at noen bryr seg om dem. Som trenger å se at evangeliet om Jesus er et godt budskap for alle mennesker. Og at Jesus er interessert i vanlige mennesker med hverdagslige problemer. Kanskje må vi bryte noen grenser og våge å ta noen utfordringer. Jesu disipler levde grensesprengende liv. Noe mindre skal ikke vi gjøre. For hvordan kan vi forvente at mennesker kommer til vår hjemmebane, hvis ikke vi er villige til å møte dem i miljøer hvor de kjenner seg hjemme?

Julestemning?

Er du i julestemning? Eller skal jeg heller spørre hvordan har du det? Nå, i dag, når vi snart åpner siste luke i adventskalenderen og skal være klar for høytidsdager. Hvilken stemning kjenner du på?

Er du stresset fordi du fortsatt mangler fire presanger som skal ligge under treet i morgen? Eller ble du ferdig med gavene før desember startet og er nå i full gang med å vaske ned huset til jul? Bake kaker? Gjøre klar ribba?

For mange er det dette julen handler om.
Vi klager over at vi ikke har fått den rette julestemningen, tradisjonene ble kanskje ikke fulgt helt som de pleier, snøen mangler eller vi føler ikke vi har tid til å sette oss ned å nyte juletreet som endelig er pyntet. I dag vil jeg utfordre deg til å løfte blikket. Det er ikke alle som har det like greit i julen. Kan du se et menneske som lengter etter å bli sett? Kan du gi litt av din tid for at andre det skal få en bedre dag? Kanskje er det på tide å legge individualismen litt til side og vise ekstra omsorg for hverandre i julen. Omsorg for mennesker som ikke har de samme forventningene som deg. Som håper at de kan få et varmt måltid mat, som lurer på hvor de skal sove eller hvordan de skal holde ut ensomheten når alle andre er sammen med familien.

Eller du kan ta litt tid for deg selv i løpet av julen, kanskje tar du deg sjelden tid til det. La tankene vandre. Kjenn at du lever. 
At du er bevisst på at alle hverdagene som går, er livet. Ta deg tid i høytiden til å ta et ekstra blikk på livet ditt. Våg å stille deg selv spørsmål eller utforsk det du brenner for. 
Det er tid for annerledes dager. Hvis du vil ha dem annerledes.

Dette kan være provoserende forslag i en hektisk tid, men det er helt greit. Jeg vil bare rope ut et NB! om at til mer vi girer oss opp, til lettere er det å bomme på hva julen er eller skal være. Forventingene kan bli enorme. Som en boble som bare blåses større og større eller en ballong som plutselig sprekker. Det er så lett å bli skuffet når forventningene blir høye for både barn og voksne.

Betlehem

Samtidig er forventning noe positivt. Advent betyr nettopp "komme", vi venter i forventning. Men hvis vi gjør julen til en prestasjon hvor det handler om å servere den perfekte middagen eller gi de beste gavene så tror jeg at vi er på feil spor. I hvert fall vil jeg at julen min skal handle om mer enn det. For mange er det selvsagt kjekt, men jeg har snakket med flere som er lei dette stresset rundt jul. Kanskje har det sammenheng med at jeg selv er for stor for å synes at julepresanger er årets høydepunkt, samtidig som jeg ikke har egne barn. Kanskje blir det annerledes en dag, slik at jeg vil holde fast på de tradisjonene som jeg synes er gode, samtidig som det ikke er der hovedfokuset mitt vil være. Jeg feirer jul med Jesus i sentrum. Så får du feire jul med eller uten Jesus. Dette budskapet fra Bonhoeffers bok Etterfølgelse vil i hvert fall jeg ta med meg inn i julen:

".. Det finnes bare en vei til frelse. Gud selv kler seg i menneskers skikkelse og kommer til dem. Guds Sønn levde i guddommelig skikkelse hos sin Far. Denne ga han avkall på og kom i stedet til oss mennesker i tjenerskikkelse (Fil 2,5ff). Den forvandlingen som ikke kunne skje hos mennesker, skjer nå i Gud selv. Guds avbilde, som var hos Gud fra evighet, tar nå på seg det falne, syndige menneskets skikkelse. Gud sender sin sønn "i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har" (Rom. 8,3).
   Gud sender sin Sønn -der ligger vår eneste redning. Han sender ikke en ny ide eller en bedre religion. Da ville han ikke nådd sitt mål. I stedet kommer et menneske til menneskene."

Fra fødselskirken i Betlehem

God jul!

Frans av Assisis bønn

Herre!
Gjør meg til et redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet råder.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet råder.
La meg bringe tro der det råder tvil.
La meg bringe sannhet der det råder villfarelse.
La meeg bringe lys der det råder mørke.
La meg bringe håp der det råder fortvilelse.
La meg bringe glede der bedrøvelse hersker.

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet, som det å trøste.
Ikke så meget å bli forstått, som det å forstå.
Ikke så meget å bli elsket, som det å elske.
For det er gjennom å gi at en får.
Det er gjennom å glemme seg selv, at en finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at en selv blir tilgitt.
Det er ved å dø at en oppstår til evig liv,

Gjestfrihet . Takk for fine dager, Oslo!

Vit at du er elsket

av en Gud som skapte deg til en hensikt


Av en Far som sendte sin sønn i døden for deg


Av en bror som tok på seg alle dine feiltrinn

Vit at du er elsket

At du elsker fordi noen elsket deg først


Du er omgitt av en grenseløs kjærlighet


Hellig og fullkommen


Betingelsesløs

Vit at du er elsket

skapt i Guds bilde


til felleskap med Han






Så deilig å ikke bli elsket på betingelse av 

Til de som kaller seg kristne

Matt. 5,13-16


Saltet hindrer forråtnelse. 
Saltet bevarer jorden, men bare når saltet forblir salt
og bevarer sin rensende og krydrende kraft. 
Det er ikke opp til disiplene om de vil være salt eller ei.
Det står ikke: "bli nå jordens salt".
Disiplene er salt i kraft av kallet de bærer.


Salt som mister sin kraft kan ikke bli til salt igjen.
Alt annet, selv det mest bedervede, kan reddes med salt.
Men salt som mister sin kraft kan ikke bli til salt igjen.
Kirken kan redde verden, så lenge den er det den er.


Dere er verdens lys. 

Etterfølgelse er like synlig som lys i mørket. 
De gode gjerningene folk ser, skal de ære Gud for.
For de gode gjerningene fører ikke til ære, rikdom eller makt.
Men når disiplene er fattige, fremmede, ydmyke og fredsæle,
når de til slutt blir forfulgt og forkastet,
finnes det ingen ting hos dem å ære.
Korset blir synlig.
For disse gjerningene skapte Jesus selv i disiplene da han kalte dem 
og gjorde dem til verdens lys
under sitt kors.


Hilsen Dietrich Bonhoeffer ( hentet fra boken Etterfølgelse)

"Et lys mister ingenting ved å bli brukt til å tenne et annet"