La oss starte med Kamilla og tyven og se hvor det ender..

Mens jeg hører Morten Harket synge den kjente sangen fra Kamilla og Tyven kommer jeg til å tenke på hvor godt den filmen illustrer livets mange sider. 

At livet ikke er sort/hvitt for eksempel, selv om jeg har en tendens til å tro det. 

Plassere folk og situasjoner i kategorier for å holde oversikt. 

Setter jeg meg til dommer over andre mennesker? 

Er jeg mer opptatt av feil enn av mangfold, muligheter, tilgivelse og nåde?

Sebastian vil bli fri. Han ønsker å starte et nytt liv uten steling, uten å være tyv. Noen av de andre i filmen ser fortsatt på han som en tyv, selv om han sier at han har startet et nytt liv. Jeg beundrer Kamillas tro og den litt naive holdningen når hun tror det er sant at han er fri. Det er hennes tro og forventninger som holder han oppe. 

Et barns forventning.

Gir jeg mennesker en ny sjanse?

Er jeg med å bygge andre opp eller bryte andre ned?

Hvordan ønsker jeg selv å bli møtt?

 Jeg kan gå fra grøft til grøft når man bør holde seg midt på veien. Kanskje er det flere som føler det slik. Ihvertfall sies det at den gyldne middelvei er det beste.

Ikke for mye sukker i kostholdet, men vi trenger litt søtt. Ikke for mye eller for lite fysisk aktivitet. Jobb hardt, men ta deg fri i blant. Gi av deg selv, men ikke bli for sårbar.  Ikke for mye og ikke for lite kristen..

Nei, vent!

Går det ann å få for mye av Gud?

Hvis vi tror det, tror jeg at vi har et ufullstendig eller galt bilde av Gud.

For Gud er vår Far. 

Vår Skaper.

Han er kjærlighet. 

Du har sikkert hørt andre mennesker fortelle om noe, men ikke forstått hvor bra det de sier faktisk er. For eksempel hvor utrolig god en film kan være vet du først når du har sett den. Kanskje kan noen ord gjøre deg nysgjerring eller mistenksom, men du må se selv erfare for å virkelig skjønne, forstå og oppleve.

sånn er det også med Gud.

Du må selv erfare.

"Smak og se at Herren er god. Salige er de som søker tilflukt hos ham."

Ps. Salig betyr overlykkelig.

Sjekk Bibelen hvis du vil vite mer

La oss stoppe opp

La oss stoppe opp
en tirsdagskveld
og kjenne at vi lever.

Legge bort våre byrder, forventninger og alt mas

La oss være stille.

Tenk etter

Ofte går vi fra skole til trening, vi hører musikk, ser film, leser aviser og chatter.

Hvor ofte finner du en anledning til å tenke gjennom livet ditt?

Det er slik du lever dagene dine som former livet ditt.

Følg en tankerekke lenger enn vanlig.

Om dette var din siste dag, 

hvilken nytte ville du ha av alt ditt strev?

Jeg oppmuntrer ikke til latskap og ansvarsfraskrivelse,

men til ettertanke og takknemlighet.

Fordi livet er så sårbart,

utfordrer jeg deg til å tenke gjennom hva som har verdi i livet ditt.

Det er ditt ansvar.

Jeg vil leve for det jeg kan dø for.

Problemer?

Hvor har ordet "problem" blitt av? Vi snakker ikke lenger om problemer, bare om utfordringer.
Dette medfører (desverre) ikke at problemene forsvinner, men det er en ny måte å se ting på. Eller er det bare at det høres finere ut?
Kanskje skal vi være så vellykkede og fikse alt med en positiv innstilling. Jeg ser på utfordringer som noe spennende, som du kan klare å mestre hvis du strekker deg.
For tiden har begrepet blitt for vidt for min bruk. Jeg har fått nok av utfordringer, og sier heller at jeg har noen problemer.  Så får utfordringene komme i sin tid.

Er du en struts?

Som stikker hodet i jorda når problemene blir for store


Som tror at det du ikke vet, har du ikke vondt av


Naiv nok til å tro at om du ikke ser noen andre, så ser ikke de andre deg

Du gjør som andre, tror at det gyldiggjør dine handlinger

Som et barn som skylder på andre når det gjør noe galt, legger også vi skylden på samfunnet, befolkningen eller systemet. Det kjennes godt å plassere skylden et sted utenfor seg selv. 

Jeg stoppet ikke da jeg så en kvinne som gråt, fordi ingen andre stoppet, det var jo noen andres ansvar, noen var nærmere enn meg..


Hva er normalt? Normalt er en relativ standard som ikke gir oss noen fast norm for våre handlinger. Hva som er normalt skifter med tiden. Det er som et gjennomsnitt av befolkningen. 
Hvis mange beveger seg bort fra en grunnleggende norm eller verdi vil det bli normalt. Det gjør det ikke mer riktig eller sant.

Til minne, ro og ettertanke

Etter dager i stillhet

Før og etter
Tragedien i Oslo og på Utøya.
Uvirkelighet.
Samfunnet stopper opp
Gråt for ofrene, de etterlatte,
for vårt land og for hva et menneske er i stand til.

Før og etter
22.07.2011
Uforståelig
Menneskes sårbarhet
Et skudd
En livsline kuttet av
Historie

Fra glede, agurknyheter og klaging over sommerværet
skiftes brått perspektivet.
Flere og flere grusomme detaljer omkring tragedien rulles opp på landets tv- og radiostasjoner.
Fra å ane at terroren har kommet til Norge, blir tragediens omfang bare større og større i det vi våkner opp til en ny dag.

Man kjenner kvalmen.
Tomhet.
Likevel oppmuntret av det norske folk som står sammen.
Det gir håp.

Politi, redningsmannskap og politikere har taklet dette på en forbilledlig måte.
Intet mindre skal sies om det norske folk.
Tusener, titusener og hundretusener har møtt opp til markeringer.
Vi står sammen om omsorg, demokrati og åpenhet.
Vi har møtt hat med kjærlighet.
For bare kjærligheten kan overvinne hatet.

For størst av alt er kjærligheten.

Før og etter
Det skal aldri og vil aldri bli glemt.
Vi vil kjempe videre, som de omkomne kjempet for det de stod for.
Hvil i fred.

Mine tanker går til de etterlatte

Smak av sommer

Det er ferietid, noe som er grunnen til at det har blitt lite blogging den siste tiden. Her er en liten smakebit av min sommer:

Utsikt fra Dalsnuten i Sandnes

Rjukan

Solnedgang på Ølberg

Gaustatoppen

 På klare dager kan man visstnok se 1/6 av Norge, men tåken gjorde at vi ikke visste om vi var på toppen før vi plutselig såg at vi ikke kunne gå lenger opp. Tida ble forresten veldig god; 1 time og 20 minutter opp, vi liker å gå raskt, selv om det ikke er et mål i seg selv. 

Endelig forsvant tåken- men vi var nesten nede igjen

Jeg liker ikke å legge ut bilder av folk uten å høre med dem, derfor er bilder av mine venner utelatt denne gang.
Har sett litt mer av vårt land og jeg kjenner at jeg blir bare mer og mer glad i Jæren. Kan nesten si at jeg elsker det åpne landskapet. Det fasinerer meg at hver plass har sin egen historie- og jeg tar meg selv i å tenke hvordan min historie ville blitt om jeg vokste opp et annet sted. Hvordan mennesker finner sin plass i verden og hva man gjør med de mulighetene man får, er spennende. 


Jeg merker også at jeg tenker litt annerledes når jeg går utenfor de vante omgivelsene og rutinene. Hvordan jeg ser på meg selv og hva som er viktig for meg er noe jeg har tenkt på de siste dagene. På flere områder har jeg blitt utfordret eller utfordret meg selv. Jeg tror det er viktig, om ikke nødvendig i blant.


Sommeren har også inneholdt mye jobbing, jeg har vært leder på Kidz Camp i Lyngdal, vært i bryllup, trent med venner ( noe jeg savner i Kristiansand- gi en lyd hvis du er interessert i å joine), jentetur til Heges hytte i Hunnadalen med bading og gåtur og ellers mye innevær og tid til å planlegge og glede seg til mer ferie. Sommeren har vært utrolig bra så langt, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Til slutt;
De sier at den beste tiden er den du bruker sammen med venner. Det er jeg veldig enig i.

Har nesten glemt hvordan det er å se sola på Jæren.